§ 10-2. Pålegg om retting overfor utenlandske forvaltere

Paragrafen lar Finanstilsynet gripe inn mot utenlandske forvaltere som bryter norske regler mens de er aktive i Norge. Hovedverktøyet er pålegg om retting. Pålegget kan gå så langt som å kreve at forvalteren slutter helt med virksomheten her. Både forvaltere som selger fond til norske investorer og forvaltere fra andre EØS-stater som forvalter et norsk fond eller tilbyr tjenester, kan få slikt pålegg.

Finanstilsynet kan ikke handle alene. Først må tilsynsmyndighetene i forvalterens hjemland få beskjed, og de skal få sjansen til å stanse lovbruddet selv. Bare hvis hjemlandets tiltak ikke er nok, kan Finanstilsynet sette inn egne skritt, og også da må hjemlandets tilsyn varsles før vedtaket. Et eget spor gjelder når hjemlandets regler ikke overholdes. Da kan Finanstilsynet ta de skrittene som trengs for å verne finansiell stabilitet, markedets integritet eller investorer i Norge. Også her skal hjemlandets tilsyn få beskjed og en sjanse til å rette opp først.

Eksempel: En forvalter fra en annen EØS-stat markedsfører et fond i Norge på en måte som strider mot norsk regelverk. Finanstilsynet varsler først tilsynet i forvalterens hjemland. Får ikke hjemlandet stanset forholdet, kan Finanstilsynet gi pålegg om retting eller sette inn andre nødvendige tiltak.

Paragrafen er ett av flere tilsynsverktøy i kapitlet. Etter § 10-1 kan Finanstilsynet innhente rapporter og opplysninger. Etter § 10-3 kan tillatelser til å markedsføre trekkes tilbake, og § 10-5 åpner for å forby markedsføring og sette restriksjoner på forvaltningen i bestemte tilfeller. Bestemmelsen dekker også virksomhet etter reglene om opphør av markedsføring i § 6-8 og § 7-7. Disse reglene krever blant annet at investorer med kjent identitet får tilbud om å bli kjøpt ut uten kostnad. Straffebestemmelsen i § 11-1 viser til denne paragrafen.