§ 9-3. Pålegg om retting og midlertidig forbud mot å drive virksomhet

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Finanstilsynet kan gi pålegg om retting eller midlertidig forby virksomhet ved brudd på lov, forskrift, vilkår eller vedtekter.
Forvalteren kan pålegges å fratre hvis forhold etter § 2-8 tredje ledd ikke rettes.
Tilsynet kan bruke samme virkemidler etter melding fra tilsyn i en annen EØS-stat.
Tilsynet kan pålegge forvalteren å stoppe tegning og innløsning.

Lovteksten ordrett

§ 9-3. Pålegg om retting og midlertid forbud mot utøvelse av virksomhet

(1) Finanstilsynet kan gi forvalteren og depotmottakeren pålegg om retting eller nedlegge midlertidig forbud om utøvelse av virksomhet, dersom de ikke har overholdt sine plikter etter bestemmelser i lov eller forskrift, eller har handlet i strid med vilkår for tillatelsen. Tilsvarende gjelder dersom selskapets organer ikke har overholdt selskapets eller fondenes vedtekter eller egne interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser i lov eller forskrift. Pålegg kan også gis for å hindre fremtidig manglende overholdelse av plikter som nevnt i første og annet punktum.

(2) Finanstilsynet kan gi forvalteren pålegg om å fratre som forvalter for alternativt investeringsfond dersom forhold som nevnt i § 2-8 tredje ledd ikke rettes til tross for at Finanstilsynet har gitt pålegg om retting.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om at en norsk forvalter har overtrådt regler som gjelder for virksomheten i vedkommende stat. Finanstilsynet skal underrette vedkommende myndighet om hvilke pålegg som blir gitt.

(4) Dersom hensynet til investorenes eller allmennhetens interesser tilsier det, kan Finanstilsynet pålegge en forvalter å suspendere retten til tegning og innløsning i alternative investeringsfond som den forvalter.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 9-3

Hva betyr dette?

Paragrafen gir Finanstilsynet de første virkemidlene mot en forvalter som ikke følger reglene: pålegg om retting og midlertidig forbud mot å drive virksomheten. Adressatene er forvalteren og depotmottakeren. Grunnlaget kan være brudd på plikter i lov eller forskrift, eller brudd på vilkårene for tillatelsen. Det gjelder også hvis selskapets organer bryter vedtekter eller interne retningslinjer som er fastsatt etter regler i lov eller forskrift. Pålegg kan gis for å forhindre fremtidige brudd, ikke bare for å rette opp det som allerede har skjedd.

Andre ledd er et skarpere skritt. Finanstilsynet kan pålegge forvalteren å fratre som forvalter for fondet hvis forhold som § 2-8 tredje ledd omtaler, ikke blir rettet til tross for et pålegg om retting. Etter § 2-8 tredje ledd gjelder det tilfeller der en ekstern forvalter ikke kan sørge for at fondet, eller noen som opptrer på fondets vegne, følger loven. Forvalteren skal da straks informere Finanstilsynet.

Tredje ledd knytter paragrafen til grenseoverskridende virksomhet. Får Finanstilsynet beskjed fra tilsynet i en annen EØS-stat om at en norsk forvalter har brutt regler der, kan tilsynet bruke de samme virkemidlene, og det skal si fra til den andre myndigheten hvilke pålegg som gis. Fjerde ledd gir et kraftig verktøy for å verne investorer: Finanstilsynet kan pålegge forvalteren å stoppe tegning og innløsning i fondene sine når hensynet til investorene eller allmennheten tilsier det.

§ 6-1 om markedsføring i Norge av EØS-fond viser til denne paragrafen. § 9-4 om endring, tilbakekall og bortfall av tillatelse viser også hit, og det samme gjør § 11-1 om straff. I kapittelet ellers har § 9-1 (tilsynsmyndighet) og § 9-2 (opplysningsplikt) en støttefunksjon, mens § 9-4a (oppnevning av administrator), § 9-5 (forbud mot å ha ledelsesfunksjon) og § 9-6 (overtredelsesgebyr) gir andre virkemidler.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →