§ 9-6. Overtredelsesgebyr: hvem kan få gebyr, og hvor høyt kan det bli

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-6. Overtredelsesgebyr

(1) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av:
  1. § 1-4, § 2-1, § 2-2, § 2-5, § 2-8, §§ 3-1 til 3-3, § 3-5, §§ 3-7 til 3-10, kapittel 4, §§ 5-1 til 5-3, § 6-1, § 6-2 første og tredje ledd, § 6-4, § 6-5, kapittel 7, § 8-1 og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene,
  2. EuVECA-forordningen artikkel 5 til 7, 12 til 14a og ved bruk av betegnelsen EuVECA ved markedsføring av fond som ikke er etablert etter artikkel 3 bokstav b (iii) i forordningen,
  3. EuSEF-forordningen artikkel 5 til 7 og 13 til 15a, og ved bruk av betegnelsen EuSEF ved markedsføring av fond som ikke er etablert etter artikkel 3 bokstav b (iii) i forordningen,
  4. ELTIF-forordningen artikkel 4, 13, 15, 23 til 25, 28, 30 og 31,
  5. pengemarkedsfondsforordningen artikkel 6, 9 til 21, 23 til 34 og 36,
  6. forordning (EU) 2019/1156 om grensekryssende distribusjon av fond artikkel 4,
  7. SFTR, jf. verdipapirhandelloven § 17A-1, artikkel 13 og 14, eller utfyllende forskrifter til disse.
(2) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr også dersom foretaket har fått tillatelse eller blitt registrert ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.
(3) Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og andre ledd, kan sanksjoneres på samme måte.
(4) Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser.
(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, har begått en overtredelse som nevnt i første eller andre ledd.
(6) For foretak kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 42 millioner kroner eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, er det den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket, som skal regnes som samlet årsomsetning etter første punktum.
(7) For fysiske personer kan det fastsettes overtredelsesgebyr på inntil 42 millioner kroner.
(8) Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette gir høyere gebyr enn utmålingen etter sjette og syvende ledd.
(9) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
(10) Departementet kan fastsette forskrift om renter ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr.
Kilde: Lovdata — AIF-loven § 9-6
Hva betyr dette?

Overtredelsesgebyr er en pengesanksjon som Finanstilsynet selv kan ilegge. Paragrafen sier hvem som kan få gebyr, for hva, og hvor høyt det kan bli. Listen over bestemmelser som utløser gebyr ved brudd, er lang. Blant dem er kravet om tillatelse for å forvalte fond (§ 2-2) og kravet om risikostyring (§ 3-7). Også noen EU-forordninger er med, for eksempel ELTIF-forordningen og EuVECA-forordningen. Det samme gjelder forskrifter som utfyller reglene. Gebyr er dessuten mulig når et foretak har fått tillatelse eller er blitt registrert ved hjelp av feil opplysninger eller andre uregelmessigheter. Den som har hjulpet til med et slikt brudd, kan rammes på samme måte.

Reglene skiller mellom personer og foretak. En person kan bare få gebyr hvis bruddet var forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (ved å ha vært for uforsiktig). Et foretak kan få gebyr både for egne brudd og for brudd begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Taket er 42 millioner kroner for en person. For et foretak er taket enten 42 millioner kroner eller 10 prosent av samlet årsomsetning etter siste godkjente regnskap. For selskaper i et konsern regnes omsetningen for hele konsernet, ikke bare det enkelte selskap. I tillegg finnes en gevinstregel. Gebyret kan da settes til det dobbelte av gevinsten eller av tapet som ble unngått, hvis det gir et høyere beløp enn de faste rammene.

Tilsynet kan ikke ilegge gebyr uten tidsgrense. Retten til å ilegge gebyr foreldes fem år etter at bruddet tok slutt. Fristen avbrytes når tilsynet sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak om gebyr. Betales gebyret for sent, kan departementet gi forskrift om renter.

Paragrafen må leses sammen med § 9-7. Den lister hva tilsynet kan ta hensyn til når det avgjør om et gebyr skal ilegges og hvor stort det skal være. Eksempler er hvor grovt bruddet var, og om overtrederen har vært villig til å samarbeide. Taket i § 9-6 viser altså det høyeste som er mulig, mens § 9-7 peker på hva som styrer nivået.

Gebyret er ett av flere virkemidler i kapittel 9. Lederforbudet i § 9-5 rammer enkeltpersoner. Pålegg og midlertidig forbud etter § 9-3 rettes mot forvalteren og depotmottakeren. De som arbeider for Finanstilsynet eller departementet har etter § 9-8 taushetsplikt om tiltak og sanksjoner etter loven, hvis det å gjøre dem kjent kan sette finansmarkedene i alvorlig uro eller ramme de berørte uforholdsmessig hardt. Henvisningen til SFTR i første ledd fører til verdipapirhandelloven § 17A-1. Den gjør forordningen om verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk til norsk lov.

Eksempel: Et styremedlem i en forvalter oppfordrer en ansatt til å bryte en av reglene som er listet opp. Begge kan få gebyr, den ansatte som overtreder og styremedlemmet som medvirker, men bare hvis de har handlet forsettlig eller uaktsomt. Foretaket kan også få gebyr, fordi den ansatte handlet på vegne av foretaket.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i aif-loven →
Gratis vurdering av din sak