§ 6-2. Markedsføring av EØS-fond i andre EØS-stater

Paragrafen regulerer den omvendte veien av § 6-1: en forvalter med tillatelse etter § 2-2 vil selge et alternativt investeringsfond til profesjonelle investorer i en annen EØS-stat enn Norge. Fondet kan være etablert i Norge eller i en annen EØS-stat. Forvalteren må sende melding til Finanstilsynet før salget starter. Finanstilsynet sender meldingen videre til vertsstatens tilsyn, altså tilsynet i landet fondet skal selges i.

Meldingen skal være på engelsk. Den skal ha de samme opplysningene som en melding om salg i Norge etter § 6-1 første ledd. I tillegg må den si i hvilken EØS-stat fondet skal selges og hvordan det skal markedsføres. Forvalteren må også gi opplysninger som gjør det mulig å kreve inn gebyrer, blant annet en fakturaadresse.

Finanstilsynet har 20 virkedager fra fullstendig melding til å sende den videre til de aktuelle statene. Sammen med meldingen legger tilsynet ved en bekreftelse på at forvalteren har tillatelse til å forvalte fond med den investeringsstrategien fondet har. Meldingen sendes bare hvis forvalterens virksomhet og forvaltningen av fondet er i tråd med loven. Forvalteren får beskjed om at meldingen er sendt, og kan begynne å markedsføre først når beskjeden er mottatt. Er fondet etablert i en annen EØS-stat, får også fondets hjemstatsmyndighet beskjed.

Reglene om endringer i § 6-1 tredje ledd og om tilføringsfond i fjerde ledd gjelder tilsvarende. Forvalteren må altså melde vesentlige endringer minst en måned i forveien, og mottakerfondet og forvalteren av det må være etablert i EØS. Er virksomheten fortsatt i tråd med loven etter endringen, skal Finanstilsynet innen en måned informere vertsstaten. Vil endringen føre til brudd, skal tilsynet innen 15 virkedager si fra til forvalteren at den ikke må gjennomføres, og gi beskjed til tilsynet i vertsstaten. Gjennomføres den likevel, skal Finanstilsynet sette inn nødvendige tiltak, om nødvendig forby markedsføringen, og straks informere vertslandet.

Eksempel: En forvalter med norsk tillatelse vil markedsføre et norsk fond til profesjonelle investorer i en annen EØS-stat. Forvalteren sender en engelskspråklig melding til Finanstilsynet. Når tilsynet har sendt meldingen videre og gitt beskjed, kan markedsføringen begynne.

§ 6-1 er den tilsvarende regelen for salg i Norge, og der svarer Finanstilsynet i stedet for å videresende meldingen. § 6-3 gjelder når en forvalter fra en annen EØS-stat vil selge inn til Norge, og da er det hjemlandets tilsyn som melder til Finanstilsynet. § 6-6a om markedssondering gjør det mulig å sondere uten at fondet er meldt etter § 6-1 eller § 6-2. § 9-6 (Overtredelsesgebyr) viser til denne paragrafen.