§ 2-2. Tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Forvaltning av alternative investeringsfond krever tillatelse fra Finanstilsynet.
Tillatelsen dekker porteføljeforvaltning og risikostyring, og en ekstern forvalter kan få flere funksjoner.
Individuell forvaltning og tilleggstjenester krever egen tillatelse og medlemskap i sikringsfondet.
Forvaltere kan ikke drive annen virksomhet enn loven åpner for.

Lovteksten ordrett

§ 2-2. Tillatelse til forvaltning av alternative investeringsfond og andre tjenester

(1) Forvaltning av alternative investeringsfond kan bare drives etter tillatelse fra Finanstilsynet. Tillatelse skal bare gis dersom Finanstilsynet finner det godtgjort at forvalteren vil oppfylle kravene i loven. Tillatelsen skal omfatte både porteføljeforvaltning og risikostyring.

(2) En ekstern forvalter kan i tillegg til virksomhet som nevnt i første ledd tredje punktum utføre funksjonene administrasjon og markedsføring av fond som den forvalter, samt tjenester knyttet til fondenes eiendeler. En ekstern forvalter som har tillatelse etter verdipapirfondloven § 2-1, kan i tillegg drive forvaltning av verdipapirfond.

(3) Finanstilsynet kan gi ekstern forvalter tillatelse til å yte aktiv forvaltning av investorers portefølje av instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt.

(4) Ekstern forvalter som har fått tillatelse etter tredje ledd, kan også gis tillatelse fra Finanstilsynet til å yte følgende tilleggstjenester:

mottak og formidling av ordre på vegne av kunde i forbindelse med ett eller flere finansielle instrumenter,
investeringsrådgivning,
oppbevaring og forvaltning av fondsandeler.

(5) En ekstern forvalter kan ikke drive annen virksomhet enn det som fremgår av første til fjerde ledd. Internt forvaltede alternative investeringsfond kan ikke drive annen virksomhet enn det som er nevnt i første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum for det aktuelle fondet.

(6) En forvalter som har tillatelse etter tredje og fjerde ledd, skal være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond for så vidt gjelder disse tjenestene.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forvalteres adgang til å yte tjenester og utføre funksjoner etter første til sjette ledd, herunder fastsette at verdipapirhandelloven med forskrifter skal gjelde for virksomhet som nevnt i tredje og fjerde ledd.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 2-2

Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens port inn i bransjen. Forvaltning av alternative investeringsfond er forbeholdt dem som har tillatelse fra Finanstilsynet. Tilsynet gir bare tillatelse når det er godtgjort at forvalteren vil følge lovens krav. En tillatelse dekker to kjerneoppgaver: porteføljeforvaltning (å velge og følge opp fondets investeringer) og risikostyring.

Har forvalteren en slik tillatelse, kan en ekstern forvalter (en forvalter utenfor fondet selv) også ta på seg administrasjon og markedsføring av fondene, og tjenester knyttet til fondenes eiendeler. Hvis selskapet også har tillatelse som forvaltningsselskap for verdipapirfond, kan det drive denne virksomheten i tillegg. Verdipapirfondloven § 2-1 stiller egne krav: bare aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan få slik tillatelse.

Finanstilsynet kan også gi en ekstern forvalter tillatelse til å forvalte enkeltinvestorers portefølje aktivt, etter fullmakt fra investoren. Den som får en slik tillatelse, kan søke om å tilby tilleggstjenester, for eksempel investeringsrådgivning. Slike forvaltere må dessuten være medlemmer av Verdipapirforetakenes sikringsfond for tjenestene sine.

Loven trekker også en grense: forvaltere må holde seg til de oppgavene paragrafen gir rom for, og kan ikke drive noe helt annet. Et internt forvaltet fond kan bare utføre kjerneoppgavene og de nevnte tilleggsfunksjonene for seg selv. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke tjenester og funksjoner en forvalter kan utføre. Det kan også bestemme at verdipapirhandelloven med forskrifter skal gjelde for individuell forvaltning og tilleggstjenester.

Eksempel: En ekstern forvalter har tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond. Den vil også forvalte en investors portefølje etter fullmakt. Da trenger den en egen tillatelse etter tredje ledd, og den må være medlem av sikringsfondet for verdipapirforetak for den tjenesten.

Paragrafen er startpunktet for en rekke krav i kapittel 2. § 2-1 slår fast at fond forvaltes av en ekstern forvalter eller internt, § 2-3 sier hva søknaden skal inneholde, og § 2-4 stiller vilkår for tillatelsen. § 2-5 gjelder ledelsen, § 2-6 startkapital og § 2-7 ansvarlig kapital. Etter § 2-8 må forvalteren varsle Finanstilsynet om vesentlige endringer i forutsetningene for tillatelsen. Flere andre bestemmelser viser hit, blant annet § 3-2 om god forretningsskikk, § 3-5 om utkontraktering, § 9-4 om endring, tilbakekall og bortfall av tillatelse, § 6-1 om markedsføring i Norge, § 8-1 om norske forvalteres virksomhet i andre EØS-stater og § 11-1 om straff.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →