Ytelsespensjon forklart: prosent av sluttlønn og 30 års opptjening
Hvor mye ytelsespensjon gir, står i regelverket for pensjonsordningen på jobben din. Vanligvis lover ordningen en avtalt prosent av sluttlønnen, og samlet pensjon skal ligge der sammen med en beregnet folketrygd. Loven setter taket til 100 prosent av lønn opp til 6 G og 70 prosent mellom 6 og 12 G. Full pensjon krever minst 30 og høyst 40 års tjenestetid i bedriften, og kortere tjenestetid gir forholdsmessig mindre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva ytelsespensjon er
Ytelsespensjon (juridisk kalt ytelsesbasert foretakspensjon) lover deg et bestemt pensjonsnivå. Arbeidsgiveren betaler inn det som trengs for å nå løftet. Det er motsatsen til innskuddspensjon, der arbeidsgiveren bare lover å sette inn en prosent av lønnen, og der du tar risikoen for avkastningen.
Foretakspensjonsloven § 5-2 sier at pensjonen kan fastsettes på tre måter: som et beløp regnet ut fra lønn og beregnet folketrygd, som en bestemt del av lønnen etter regler i regelverket, eller som et fast beløp per medlem som ikke er høyere enn folketrygdens grunnbeløp (G). Den første varianten er den mange tenker på når de sier ytelsespensjon: ordningen lover en andel av lønnen, og trekker fra det folketrygden er ventet å gi.
Hvor mye ytelsespensjon gir: prosent av sluttlønn
Hvilken prosent ordningen lover, står i regelverket ditt. Prosenten regnes av lønnen din, og som oftest av lønnen nær slutten av arbeidslivet, derfor ordet sluttlønn. Pensjonen fra ordningen blir da forskjellen mellom målet og beregnet folketrygd. Er målet 66 prosent av sluttlønnen og folketrygden er beregnet til 40 prosent, betaler ordningen resten.
Folketrygden i dette regnestykket er en beregnet størrelse som kan avvike fra det Nav faktisk utbetaler. Loven fastsetter hvordan den skal regnes ut (§ 5-5), og senere endringer i folketrygdens regler skal ikke endre retten til opptjent pensjon. Det kan gi en samlet pensjon under prosenten du ble lovet, og det er forklart i neste punkt.
Loven setter også et tak. Samlet pensjon fra ordningen og beregnet folketrygd kan ikke overstige 100 prosent av lønn opp til 6 G og 70 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G, og lønn over 12 G gir ikke grunnlag for pensjon (§ 5-7). Fra 1. mai 2026 er G 136 549 kroner, så 6 G er 819 294 kroner og 12 G er 1 638 588 kroner. Har du ikke full stilling, avkortes taket forholdsmessig.
30 års opptjening: slik virker tjenestetiden
Regelverket skal kreve minst 30 års tjenestetid ved opptjeningsalderen for fulle ytelser, men ikke mer enn 40 år (§ 4-3). Opptjeningsalderen er normalt 67 år, og kan settes høyere. Tjenestetiden regnes fra første arbeidsdag i foretaket. Tid før pensjonsordningen ble opprettet teller ikke, med mindre regelverket sier noe annet.
Opptjeningen er lineær (§ 4-2). Du har opptjent så stor del av full pensjon som tjenestetiden din utgjør av tjenestetiden som kreves. Med et krav på 30 år gir 15 års tjeneste halv pensjon. Blir du i bedriften til du er 75, stopper opptjeningen da. Slutter du før du tar ut pensjon, beholder du den opptjente delen i en fripolise.
Marit og 24 års tjeneste
Marit er 62 år og slutter etter 24 år i en bedrift som har ytelsespensjon. Regelverket lover samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønn, og krever 30 års tjeneste for full pensjon. Sluttlønnen hennes er 640 000 kroner, som er under 6 G, så taket i loven er ikke noe problem.
Målet er 66 prosent av 640 000, altså 422 400 kroner i året. Anta at den beregnede folketrygden er 250 000 kroner. Full pensjon fra ordningen blir da 172 400 kroner i året. Marit har 24 av 30 år, altså 80 prosent, så hun har opptjent 137 920 kroner i året fra ordningen. Dette beløpet sikres i en fripolise. Tallene er konstruert for å vise regnemåten. Hennes egen pensjon avhenger av hennes regelverk og hennes lønn.
Lønnsendringer og siste år før pensjon
Lønnsøkninger gir virkning fra det tidspunktet de trer i kraft, enten de kommer av egen avtale eller av den alminnelige lønnsutviklingen i bedriften (§ 5-2 tredje ledd). En stor lønnsøkning rett før pensjonen kan likevel ikke øke taket i § 5-7 fritt. I de to siste årene før du når opptjeningsalderen, og i året det skjer, kan grensen ikke regnes av høyere lønn enn gjennomsnittet av årslønnen i de tre årene.
Hva som også påvirker beløpet
Tar du ut før opptjeningsalderen, regnes pensjonen om på forsikringsteknisk grunnlag, og ordningen kan gjøre et standardfradrag på inntil 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år (§ 5-7 c). Pensjonen skal betales så lenge du lever, men regelverket kan sette den til å opphøre fra 77 år, så sant den har vært utbetalt i minst ti år (§ 5-1).
Bedriften kan ikke senke pensjonen du allerede har opptjent. Endringer i pensjonsytelsene kan ikke redusere retten til opptjent pensjon (§ 5-8). Du har rett til å få vite vilkårene for opptjening og verdien av det du har opptjent ved å spørre arbeidsgiveren (§ 2-8).
Kort oppsummert
- Ytelsespensjon lover et pensjonsnivå, ofte som en prosent av sluttlønnen, og hvor mye hører til regelverket i bedriften.
- Samlet pensjon fra ordningen og beregnet folketrygd er begrenset til 100 prosent av lønn til 6 G og 70 prosent mellom 6 og 12 G.
- Full pensjon krever minst 30 og høyst 40 års tjenestetid, og opptjeningen er lineær.
- Hvor mye ytelsespensjon gir i kroner, finner du ved å regne ut mål minus beregnet folketrygd, så gange med andelen tjenestetid.
- Opptjent pensjon kan ikke reduseres, og du kan be arbeidsgiveren om verdien.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.