§ 5-1. Retten til alderspensjon: livsvarig og opphørende ytelser

Foretakspensjonsloven·LOV-2000-03-24-16

Kort oppsummert

Alderspensjon ytes fra uttak og så lenge arbeidstakeren lever.
Regelverket kan la pensjonen opphøre eller settes ned fra 77 år, men ikke før ti års utbetaling.
Medlemmet kan kreve kortere utbetalingstid til om lag 50 prosent av grunnbeløpet, og avtale til om lag 100 prosent, innen ett år fra uttak.

Lovteksten ordrett

§ 5-1. Retten til alderspensjon

(1) Alderspensjon skal ytes fra uttak av alderspensjon etter § 5-7 a og så lenge arbeidstakeren lever.

(2) Det kan fastsettes i regelverket at alderspensjon skal opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt minst i 10 år. Utbetalingstiden for opphørende og livsvarige ytelser kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Medlemmet kan kreve at utbetalingstiden for opphørende og livsvarige ytelser settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Medlemmet og pensjonsinnretningen kan avtale at opphørende og livsvarige ytelser settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Ved omregning etter annet og tredje punktum gjelder § 5-6 annet ledd annet punktum tilsvarende. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om pliktig informasjon og rådgivning som skal gis før det inngås avtale etter fjerde punktum.

(3) Krav eller avtale om at utbetalingstiden reduseres som angitt i annet ledd annet til fjerde punktum, må fremsettes eller inngås senest ett år etter at uttak av pensjon startet.

(4) For stillinger med rett til uttak av alderspensjon før 62 år kan det likevel fastsettes i regelverket at pensjonen bare skal løpe fram til, eller settes ned ved, fylte 67 år.

(5) Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra første og annet ledd.

Kilde: Lovdata — Foretakspensjonsloven § 5-1

Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens grunnregel for hvor lenge alderspensjon utbetales. Pensjonen skal ytes fra uttaket etter § 5-7 a og så lenge arbeidstakeren lever. Tidligste uttak er ved 62 år. Regelverket kan ikke kreve at pensjonen tas ut samtidig med folketrygden, eller at man har sluttet i jobben.

Regelverket kan likevel bestemme at pensjonen opphører eller settes ned ved fylte 77 år eller senere. Den må uansett ha vært utbetalt i minst ti år. Utbetalingstiden for opphørende og livsvarige ytelser kan kortes ned slik at årlig pensjon blir om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det gir høyere årlig beløp over færre år.

Medlemmet har egne rettigheter her. Medlemmet kan kreve at utbetalingstiden kortes ned slik at årlig pensjon utgjør om lag 50 prosent av grunnbeløpet. Ved avtale med pensjonsinnretningen kan nivået settes til om lag 100 prosent. Kongen kan gi forskrift om informasjon og rådgivning som må gis før slik avtale. Ved omregning skal verdien være den samme før og etter, jf. § 5-6 annet ledd.

Kravet eller avtalen om kortere utbetalingstid må komme senest ett år etter at uttaket begynte. Er det rett til uttak før 62 år, kan regelverket bestemme at pensjonen bare løper til 67 år eller settes ned da. Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første og annet ledd.

Eksempel, bare med rollene i loven: en pensjonist har liten pensjon som løper livet ut. Pensjonisten ber om kortere utbetalingstid innen fristen, og pensjonen blir høyere per år mens verdien er den samme.

Paragrafen gjelder også fripoliser, fordi § 4-9 sier at uttaksreglene i § 5-1 gjelder tilsvarende der. Størrelsen på pensjonen styres av § 5-2 og § 5-3.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i foretakspensjonsloven →