§ 4-3. Krav til tjenestetid for full foretakspensjon

Paragrafen setter rammer for hvor lang tid et medlem må ha vært i foretaket for å få full pensjon. Regelverket må kreve minst 30 år ved opptjeningsalderen, men ikke mer enn 40 år. Ordningen kan altså velge et krav innenfor dette spennet. Jo kortere krav, desto raskere bygges pensjonen opp.

Tjenestetiden regnes fra medlemmets første arbeidsdag i foretaket, ikke fra den dagen medlemmet ble tatt opp i pensjonsordningen. Tid før ordningen ble opprettet regnes normalt ikke med, men regelverket kan bestemme noe annet.

For uførepensjon og etterlattepensjon regnes tjenestetiden helt fram til det tidspunktet medlemmet ville ha nådd opptjeningsalderen. Da får medlemmet, eller de etterlatte, pensjon som om vedkommende hadde jobbet ut tiden. Eksempel, bare med rollene i loven: et medlem blir ufør midt i karrieren. Tiden fram til opptjeningsalderen regnes da med som tjenestetid.

Kravet til tjenestetid henger tett sammen med opptjeningsalderen i § 4-1. Den er 67 år, og Kongen kan fastsette lavere alder for stillinger med uvanlig belastning eller særlige krav. Etter § 4-1 annet ledd oppnår medlemmer som oppfyller minstekravet full pensjon ved opptjeningsalderen. Hvor mye som er opptjent underveis, følger § 4-2, som bruker dette kravet som nevner i brøken.

Paragrafen brukes også i andre regler. Ved overgang fra full stilling til deltid kan man se bort fra deltid for tiden ut over minstekravet, jf. § 4-4. Andre bestemmelser viser hit, blant annet § 5-10 om årlig regulering, § 7-1 om barnepensjon og § 7-4 om ektefellepensjonens størrelse.