Vernetiden for opphavsrett: 70 år etter dødsåret

Hvor lenge varer opphavsrett: levetid og 70 år etter dødsåret

Åndsverkloven § 11 sier at vernetiden for opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av opphaverens dødsår, for verk med én opphaver. Vernetid er den tiden et verk er beskyttet, og når den er over, kan alle bruke verket fritt.

Regnemåten er enkel. Du finner dødsåret, legger til 70 og ser at vernet varer ut det året. Døde opphaveren i 1950, varer vernet ut 2020. Fra 1. januar 2021 er verket falt i det fri. Det spiller ingen rolle om opphaveren døde 2. januar eller 30. desember, siden fristen regnes fra utløpet av året.

Utgangspunktet er dødsåret. Året verket ble laget eller utgitt har ingen betydning. Et dikt skrevet i 1920 av en forfatter som døde i 1990, er vernet ut 2060.

Verk med flere opphavere

For fellesverk (verk skapt av flere uten at hver enkelts bidrag kan skilles ut) gjelder tiden fra utløpet av dødsåret til den lengstlevende opphaveren, jf. § 8 og § 11.

Filmverk har sin egen regel. Vernet regnes fra dødsåret til den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskriptet, dialogforfatteren og komponisten av musikk som er laget for filmen.

Musikkverk der både tekst og musikk er laget for verket, følger den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten. En sang der komponisten døde i 1960 og tekstforfatteren i 1985, er vernet til og med 2055.

Andre frister som ofte forveksles

Ikke alt som ser ut som opphavsrett, har 70 år. Fotografiske bilder som ikke er åndsverk, har vern etter § 23. Eneretten varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av dødsåret, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Har bildet ukjent fotograf, varer vernet 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget.

Utøvende kunstneres rett til sin fremføring varer etter § 16 i 50 år etter utløpet av det året fremføringen fant sted. Utgis et lydopptak av fremføringen innenfor denne tiden, varer vernet i 70 år fra utgivelsesåret. Produsenter av lydopptak og film har egne frister etter § 20.

To eksempler viser hvordan fotoreglene regnes. Et bilde tatt i 1960 av en fotograf som døde i 2005, er vernet i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, altså ut 2020. Minstetiden på 50 år fra 1960 gir ut 2010, så det er den lengste fristen som gjelder. Er fotografen i stedet død allerede i 1995, gir levetid og 15 år ut 2010. Et bilde tatt i 1990 er likevel vernet i minst 50 år fra utløpet av 1990, altså ut 2040.

Det betyr at et musikkverk kan være fritt, mens en bestemt innspilling av det fortsatt er vernet. Komponistens rett utløper etter § 11, mens musikernes og plateselskapets rett til innspillingen følger sine egne frister.

Hva når vernetiden er over

Når vernetiden for et verk er over, trenger du ikke tillatelse til å kopiere, utgi eller dele det. Retten til navngivelse og vern mot krenkende bruk står i § 5, og teksten der har ingen egen tidsgrense. Om retten lever videre etter at vernetiden er ute, gir ikke lovteksten svar på.

Retten til å bruke et fritt verk gjelder ikke automatisk andres arbeid rundt det. Selve åndsverket er ikke det samme som utgaven du holder i hånden. En nyere utgave med kommentarer, forord eller ny layout kan ha egne rettigheter for dem som har laget tilleggene.

Hva som er tillatt mens et verk fortsatt er vernet, står i åndsverkloven, blant annet om sitat i § 29 og kopiering til privat bruk i § 26.

Kort oppsummert

• Hvor lenge opphavsrett varer: opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret (åndsverkloven § 11).
• Fellesverk, filmverk og musikkverk med tekst regnes fra dødsåret til den lengstlevende av de opphaverne loven peker ut.
• Fotografiske bilder som ikke er åndsverk, har vern i fotografens levetid og 15 år, minst 50 år fra bildet ble laget (§ 23).
• Utøvere har vern i 50 år, 70 år for lydopptak som utgis (§ 16). Et verk kan være fritt mens en bestemt innspilling fortsatt er vernet.