§ 8. Fellesverk: opphavsrett i fellesskap

§ 8 gjelder fellesverk – verk som er skapt gjennom en felles skapende innsats fra flere personer, der bidragene er så sammenvevd at de ikke kan skilles fra hverandre som selvstendige verk. Typiske eksempler er en sang skrevet av flere i fellesskap der tekst og melodi er utviklet sammen, eller et dataprogram flere har kodet i tett samarbeid. Opphavsretten til verket tilfaller da alle skaperne i fellesskap, ikke hver for seg.

I praksis betyr fellesskapet at ingen av opphaverne kan bestemme alene over verkets skjebne. Skal verket offentliggjøres for aller første gang, må samtlige opphavere samtykke, med mindre samtykke allerede er gitt på forhånd, uttrykkelig eller stilltiende. Det samme gjelder om verket senere skal gjøres tilgjengelig på en ny måte eller i en annen form enn før – for eksempel om en sang som først ble utgitt som plate, nå skal brukes i en reklamefilm. Skal verket derimot bare offentliggjøres på nøyaktig samme måte som tidligere, holder det at én av opphaverne krever det eller samtykker til det alene.

Retten til å reagere mot krenkelser er også felles, men uavhengig: hver enkelt opphaver kan reise søksmål om inngrep i rettighetene til fellesverket, og hver av dem regnes som fornærmet i lovens forstand – ingen trenger å vente på de andre. Fellesverk må skilles fra samleverk etter § 7, der bidragene fortsatt kan skilles ut som egne, selvstendige verk, og fra bearbeidelser etter § 6, som skaper en ny, selvstendig opphavsrett i tillegg til originalverket. Vernetiden for fellesverk er også særskilt regulert i § 11: den løper fra utløpet av dødsåret til den lengstlevende av opphaverne.