§ 20. Produsentens enerett til lydopptak og film
- Produsenten av lydopptak og film har enerett til å kopiere og tilgjengeliggjøre opptaket.
- Vernet varer 50 år fra innspillingen, men forlenges til opptil 70 år ved utgivelse i tide.
- Selges et eksemplar med produsentens samtykke innenfor EØS, gir det likevel ikke rett til utleie.
- Retten faller bort for et konkret opptak dersom kunstneren hever avtalen etter § 17.
§ 20. Produsenters enerett
Paragrafen gir produsenten av et lydopptak eller en film en egen enerett til opptaket, uavhengig av opphavsretten til verket som fremføres eller filmes. Eneretten omfatter å fremstille eksemplar av opptaket og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring av lydopptak gjelder i stedet vederlagsordningen i § 21, med mindre tilgjengeliggjøringen skjer slik at den enkelte selv velger tid og sted, som ved strømming på forespørsel. Vernet varer i utgangspunktet 50 år fra innspillingsåret. Utgis eller offentliggjøres opptaket innenfor dette tidsrommet, forlenges fristen: for film blir det 50 år fra utgivelsen, mens det for lydopptak blir hele 70 år, enten regnet fra utgivelsen eller - hvis opptaket bare offentliggjøres uten å bli formelt utgitt - fra offentliggjøringen. Er et eksemplar solgt eller overdratt med produsentens samtykke innenfor EØS, kan det spres videre, men ikke leies ut.
Denne produsentretten er selve grunnlaget for at plateselskap og filmselskap kan kontrollere kopiering og tilgjengeliggjøring av egne innspillinger, uavhengig av avtalene de har med utøvende kunstnere. Fordi vernetiden forlenges kraftig dersom opptaket utgis eller offentliggjøres i tide, gir bestemmelsen produsenten et sterkt insentiv til faktisk å gi ut materialet, i stedet for å la det ligge urørt. Den lange vernetiden for lydopptak - opptil 70 år etter utgivelsen - gjør produsentrettighetene til verdifulle, langsiktige eiendeler for plateselskap.
Produsentens rett etter denne paragrafen er den samme retten som faller bort dersom en utøvende kunstner hever avtalen sin etter § 17. Den henger også sammen med § 16, som gir kunstneren en tilsvarende, men atskilt, enerett til selve fremføringen, og med §§ 18 og 19, som gir kunstneren krav på tilleggsvederlag eller vern mot fradrag i vederlaget når produsentens utnyttelse fortsetter over tid. § 21 er den paragrafen produsentens rett viser videre til når det gjelder offentlig fremføring og overføring av lydopptak.
- § 16Utøvende kunstneres enerett til egne fremføringer
- § 17Kunstnerens rett til å heve avtalen ved manglende bruk
- § 18Rett til årlig tilleggsvederlag etter 50 år
- § 19Vern mot fradrag i løpende vederlag etter 50 år
- § 21Vederlag for bruk av lydopptak ved fremføring og kringkasting