§ 20. Produsentens enerett til lydopptak og film

Åndsverkloven·LOV-2018-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 20. Produsenters enerett

En produsent av lydopptak og film har enerett til å råde over opptaket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og å gjøre opptaket tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 21, med mindre overføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelsen varer i 50 år etter utløpet av det året innspillingen fant sted. Dersom en film i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, utgis eller offentliggjøres, varer vernet i 50 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort. Dersom et lydopptak i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her utgis, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt. For lydopptak som ikke utgis, men i det samme tidsrommet på annen måte offentliggjøres, varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble offentliggjort.
Når eksemplar av et lydopptak eller en film med produsentens samtykke er solgt eller på annen måte overdratt innenfor EØS-området, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie.
Bestemmelsene i § 3 første til tredje ledd, §§ 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 56 a, 57, 58 og 62 til 66 gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Åndsverkloven § 20
Hva betyr dette?

Paragrafen gir produsenten av et lydopptak eller en film en egen enerett til opptaket, uavhengig av opphavsretten til verket som fremføres eller filmes. Eneretten omfatter å fremstille eksemplar av opptaket og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring av lydopptak gjelder i stedet vederlagsordningen i § 21, med mindre tilgjengeliggjøringen skjer slik at den enkelte selv velger tid og sted, som ved strømming på forespørsel. Vernet varer i utgangspunktet 50 år fra innspillingsåret. Utgis eller offentliggjøres opptaket innenfor dette tidsrommet, forlenges fristen: for film blir det 50 år fra utgivelsen, mens det for lydopptak blir hele 70 år, enten regnet fra utgivelsen eller - hvis opptaket bare offentliggjøres uten å bli formelt utgitt - fra offentliggjøringen. Er et eksemplar solgt eller overdratt med produsentens samtykke innenfor EØS, kan det spres videre, men ikke leies ut.

Denne produsentretten er selve grunnlaget for at plateselskap og filmselskap kan kontrollere kopiering og tilgjengeliggjøring av egne innspillinger, uavhengig av avtalene de har med utøvende kunstnere. Fordi vernetiden forlenges kraftig dersom opptaket utgis eller offentliggjøres i tide, gir bestemmelsen produsenten et sterkt insentiv til faktisk å gi ut materialet, i stedet for å la det ligge urørt. Den lange vernetiden for lydopptak - opptil 70 år etter utgivelsen - gjør produsentrettighetene til verdifulle, langsiktige eiendeler for plateselskap.

Produsentens rett etter denne paragrafen er den samme retten som faller bort dersom en utøvende kunstner hever avtalen sin etter § 17. Den henger også sammen med § 16, som gir kunstneren en tilsvarende, men atskilt, enerett til selve fremføringen, og med §§ 18 og 19, som gir kunstneren krav på tilleggsvederlag eller vern mot fradrag i vederlaget når produsentens utnyttelse fortsetter over tid. § 21 er den paragrafen produsentens rett viser videre til når det gjelder offentlig fremføring og overføring av lydopptak.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i åndsverkloven →
Gratis vurdering av din sak