§ 16. Utøvende kunstneres enerett til egne fremføringer
- Utøvende kunstnere har enerett til å ta opp og gjøre tilgjengelig sine egne fremføringer.
- Vernet varer 50 år fra fremføringen, eller lenger dersom opptaket utgis eller offentliggjøres senere.
- Selges et opptak med kunstnerens samtykke innenfor EØS, gir det likevel ikke rett til utleie.
- Retten henger sammen med §§ 17 til 21 om heving, tilleggsvederlag og produsentens egen enerett.
§ 16. Utøvende kunstneres enerett
- gjøre varig eller midlertidig opptak av fremføringen
- fremstille varig eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen
- gjøre fremføringen eller opptak av den tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 21, med mindre overføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Paragrafen gir utøvende kunstnere - musikere, skuespillere og andre som fremfører verk eller tradisjonsuttrykk - en egen enerett over sin fremføring, atskilt fra opphavsmannens rett til selve verket. Retten omfatter å bestemme om fremføringen tas opp, om det lages eksemplar av et slikt opptak, og om fremføringen eller opptaket gjøres tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring av lydopptak gjelder likevel en annen ordning: der er det som utgangspunkt ikke krav om samtykke, men rett til vederlag etter § 21, med unntak for tjenester der publikum selv velger tid og sted for lytting. Vernet varer i utgangspunktet 50 år fra fremføringsåret, men fristen forlenges dersom opptaket gis ut eller offentliggjøres innenfor dette tidsrommet - da regnes i stedet 50 år fra utgivelsen for film, og 70 år for lydopptak. Er et opptak solgt eller overdratt med kunstnerens samtykke innenfor EØS, kan eksemplaret selges videre, men ikke leies ut. Med mindre annet er avtalt, gir en avtale om filminnspilling av en fremføring også produsenten rett til å leie ut filmen.
I praksis er denne eneretten grunnlaget for at plateselskap og produsenter må inngå avtaler med musikere og skuespillere før en innspilling kan gis ut eller strømmes, og for at kunstnerne har noe å forhandle om når slike avtaler inngås. Den lange vernetiden, som kan strekke seg langt forbi kunstnerens levetid dersom opptaket utgis sent, gjør at rettighetene ofte overdras eller forvaltes av produsenter i mange tiår. Nettopp fordi kunstneren normalt overdrar rettighetene i en avtale, bygger flere av de påfølgende paragrafene videre på denne overdragelsen.
§ 17 gir kunstneren rett til å heve avtalen dersom produsenten etter 50 år ikke lenger tilbyr opptaket for salg eller strømming. § 18 gir kunstnere som har fått engangsvederlag, krav på et årlig tilleggsvederlag når det er gått 50 år siden utgivelsen. § 19 verner kunstnere som har avtalt løpende vederlag, mot at produsenten trekker fra forskudd eller andre kontraktsmessige fradrag i samme tidsrom. § 20 gir en tilsvarende, men selvstendig, enerett til produsenten av selve opptaket, mens § 21 fastsetter vederlagsordningen for offentlig fremføring og overføring av lydopptak som denne paragrafen selv viser til. Sammen danner disse paragrafene et system der utøvende kunstnere og produsenter har delvis overlappende, men atskilte rettigheter til samme opptak.
- § 17Kunstnerens rett til å heve avtalen ved manglende bruk
- § 18Rett til årlig tilleggsvederlag etter 50 år
- § 19Vern mot fradrag i løpende vederlag etter 50 år
- § 20Produsentens enerett til lydopptak og film
- § 21Vederlag for bruk av lydopptak ved fremføring og kringkasting