Kan arbeidsgiver publisere bilde av meg på nettsiden?

Josefine oppdaget bildet da en kunde nevnte det tilfeldig

Josefine jobber som selger i en interiørbutikk. Under en åpningshelg tok markedsavdelingen bilder av staben foran den nye høstkolleksjonen, og hun stilte gjerne opp, glad og smilende foran kameraet. Halvannet år senere, lenge etter at hun hadde byttet jobb, nevnte en gammel kunde at hun fortsatt «var å se» på butikkens nettside. Josefine visste ingenting om at bildet fortsatt lå ute, og hun hadde aldri blitt spurt om det var greit at det ble stående etter at hun sluttet.

Hun husket vagt at hun hadde signert noe den første uken i jobben, et skjema blant mange andre under opplæringen, men hun kunne ikke si sikkert hva det egentlig gjaldt. Ingen hadde fortalt henne at bildet ville ligge ute også lenge etter at hun sluttet, og ingen hadde spurt om hun ønsket det fjernet den dagen hun leverte inn nøkkelkortet sitt.

Samtykke er ikke en formalitet du gir én gang for alltid

Et bilde som gjør en ansatt gjenkjennelig, regnes som en personopplysning, og skal publiseringen skje lovlig, må arbeidsgiver ha et grunnlag for det. I praksis er samtykke det vanligste grunnlaget for denne typen bilder på nettsider og i sosiale medier, nettopp fordi det sjelden finnes noen annen god begrunnelse for å vise fram akkurat deg og ikke bare produktene eller lokalene. Samtykke skal være frivillig gitt, og fordi du står i et avhengighetsforhold til arbeidsgiveren din, kan et samtykke som egentlig føles som et press, være ugyldig fra starten av. Et samtykke kan dessuten trekkes tilbake når som helst, uten begrunnelse, og uten at det skal få konsekvenser for arbeidsforholdet at du sier nei. Et samtykke signert i en opplæringsbunke, uten at du fikk lese eller forstå akkurat hva det gjaldt, er sjelden det informerte og spesifikke samtykket regelverket egentlig krever. Skal samtykket stå seg, bør det være tydelig hva du sa ja til: ett bestemt bilde, brukt på én bestemt måte, ikke en generell fullmakt til å bruke ethvert fremtidig bilde av deg til hva som helst.

Når du slutter, faller grunnlaget for bildet som regel bort

Formålet med et bilde av deg på jobbens nettside er som regel å vise fram teamet slik det faktisk er, ikke å dokumentere en periode som er over. Slutter du i jobben, forsvinner denne begrunnelsen normalt med deg, og bildet bør da fjernes uten at du må be om det gjentatte ganger. Josefine sendte en kort e-post til markedsavdelingen med lenke til siden der bildet fortsatt lå, og ba om at det ble tatt ned siden hun ikke lenger jobbet der. Bildet var borte innen to dager, uten diskusjon, siden ingen i avdelingen hadde tenkt over at det fortsatt lå oppe.

Hva som skiller et gruppebilde fra et bilde brukt i markedsføring

Et gruppebilde fra en sommerfest, brukt internt for å vise stemning, står i en litt annen stilling enn et portrettbilde av deg brukt aktivt i markedsføring, for eksempel med navn og tittel under. Jo mer bildet brukes til å fremme virksomheten utad, jo tydeligere bør samtykket være, og jo mer naturlig er det at du får bestemme selv om du vil være en del av det. Er du vanskelig å kjenne igjen i et bilde tatt på avstand av en hel forsamling, er personvernspørsmålet mindre påtrengende enn når ansiktet ditt brukes alene som blikkfang på forsiden. Bruker arbeidsgiver bildet ditt i en annonse for å tiltrekke nye kunder eller nye ansatte, er dette en enda tydeligere markedsføringsbruk enn et bilde som bare ligger på en «om oss»-side, og terskelen for hva som kreves av samtykke, bør heves tilsvarende. Har du sagt ja til det ene, betyr ikke det automatisk at du har sagt ja til det andre.

Slik ber du om at et bilde fjernes

Send en tydelig, skriftlig forespørsel til den som drifter nettsiden eller kontoen, og vis til at du trekker tilbake et eventuelt samtykke, eller at bildet ikke lenger gjenspeiler et arbeidsforhold som består. Har bedriften flere kanaler, som en egen nettside, en Facebook-side og en LinkedIn-profil for virksomheten, be om at bildet fjernes fra alle sammen i samme henvendelse, ikke bare den ene kanalen du selv tilfeldigvis oppdaget det på, siden mange bilder lever videre i flere versjoner enn du ser med det blotte øye. Kommer det ikke svar, eller nekter arbeidsgiver uten en god grunn, kan du be om innsyn i hvilket grunnlag publiseringen bygger på, og om nødvendig klage til Datatilsynet dersom bildet blir stående uten et holdbart svar.

Kort oppsummert

• Bilde ansatt samtykke ikke er gitt til, skal som hovedregel ikke publiseres, siden et gjenkjennelig fotografi regnes som en personopplysning.
• Samtykket skal være frivillig, og det kan trekkes tilbake når som helst, uten at det får konsekvenser for arbeidsforholdet.
• Slutter du i jobben, faller begrunnelsen for bildet normalt bort, og du kan be om at det fjernes.
• Jo mer et bilde brukes aktivt i markedsføring, jo klarere bør samtykket være og jo lettere bør det være å si nei.