§ 23. Eget vern for fotografiske bilder

Åndsverkloven·LOV-2018-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 23. Eneretten til fotografiske bilder

Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering.
Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Vernetiden for fotografisk bilde med ukjent fotograf varer i 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Dersom fotografen i dette tidsrommet blir navngitt eller identifisert på annen måte, bestemmes vernetiden etter andre ledd.
Bestemmelsene i §§ 3 første og andre ledd, 4, 5, 8 til 10, 14, 25 til 38, 40, 43 til 58, 62 til 70, 72 til 75, 77 og 105 gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk.
Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.
Kilde: Lovdata — Åndsverkloven § 23
Hva betyr dette?

Paragrafen gir et eget vern for fotografiske bilder - bilder tatt med kamera eller lignende teknikk - som ikke oppfyller kravet til original og individuell skapende innsats som gjelder for åndsverk. Den som har tatt bildet, får enerett til å fremstille eksemplar av det, uansett metode, og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Vernet varer i utgangspunktet i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men aldri kortere enn 50 år fra det året bildet ble laget. Har flere fotografer laget bildet sammen, regnes fristen fra dødsåret til den som lever lengst. Er fotografen ukjent, gjelder i stedet en fast frist på 50 år fra det året bildet ble laget, men blir fotografen senere identifisert innenfor denne fristen, gjelder likevel den lengre, personlige vernetiden. En rekke andre bestemmelser i loven - blant annet om eksemplarfremstilling til privat bruk, sitat og undervisning - gjelder tilsvarende for fotografiske bilder som for fotografiske verk. Er bildet i tillegg original og individuell nok til å være et åndsverk, kan opphavsretten gjøres gjeldende ved siden av dette bildevernet.

Bestemmelsen fanger opp den store mengden bilder som tas i hverdagen - feriebilder, produktbilder, nyhetsbilder - og som ikke nødvendigvis er resultat av en kunstnerisk eller individuell vurdering, men som likevel representerer en innsats verdt å beskytte mot fri kopiering. I praksis betyr det doble sporet at et fotografi nesten alltid er vernet på en eller annen måte: enten som fullverdig åndsverk med lang vernetid, eller som fotografisk bilde med en kortere, mer forutsigbar frist knyttet til når bildet ble tatt.

Paragrafen står i kapittelet om nærstående rettigheter sammen med enerettene til utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsforetak i §§ 16, 20 og 22, men verner en annen type frembringelse enn en fremføring eller et opptak - selve det fotografiske bildet. § 2, som gjelder opphavsrett til åndsverk, viser videre til nettopp denne paragrafen for fotografier som ikke når opp til åndsverk-terskelen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i åndsverkloven →
Gratis vurdering av din sak