§ 23. Eget vern for fotografiske bilder
- Fotografiske bilder som ikke er åndsverk, har et eget, enklere vern etter denne paragrafen.
- Vernet varer minst 50 år fra bildet ble laget, og lenger dersom fotografen er kjent.
- Er fotografen ukjent, gjelder en fast frist på 50 år, med mindre fotografen senere identifiseres.
- Er bildet også et åndsverk, kan opphavsretten gjøres gjeldende i tillegg til dette vernet.
§ 23. Eneretten til fotografiske bilder
Paragrafen gir et eget vern for fotografiske bilder - bilder tatt med kamera eller lignende teknikk - som ikke oppfyller kravet til original og individuell skapende innsats som gjelder for åndsverk. Den som har tatt bildet, får enerett til å fremstille eksemplar av det, uansett metode, og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Vernet varer i utgangspunktet i fotografens levetid og 15 år etter dødsåret, men aldri kortere enn 50 år fra det året bildet ble laget. Har flere fotografer laget bildet sammen, regnes fristen fra dødsåret til den som lever lengst. Er fotografen ukjent, gjelder i stedet en fast frist på 50 år fra det året bildet ble laget, men blir fotografen senere identifisert innenfor denne fristen, gjelder likevel den lengre, personlige vernetiden. En rekke andre bestemmelser i loven - blant annet om eksemplarfremstilling til privat bruk, sitat og undervisning - gjelder tilsvarende for fotografiske bilder som for fotografiske verk. Er bildet i tillegg original og individuell nok til å være et åndsverk, kan opphavsretten gjøres gjeldende ved siden av dette bildevernet.
Bestemmelsen fanger opp den store mengden bilder som tas i hverdagen - feriebilder, produktbilder, nyhetsbilder - og som ikke nødvendigvis er resultat av en kunstnerisk eller individuell vurdering, men som likevel representerer en innsats verdt å beskytte mot fri kopiering. I praksis betyr det doble sporet at et fotografi nesten alltid er vernet på en eller annen måte: enten som fullverdig åndsverk med lang vernetid, eller som fotografisk bilde med en kortere, mer forutsigbar frist knyttet til når bildet ble tatt.
Paragrafen står i kapittelet om nærstående rettigheter sammen med enerettene til utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsforetak i §§ 16, 20 og 22, men verner en annen type frembringelse enn en fremføring eller et opptak - selve det fotografiske bildet. § 2, som gjelder opphavsrett til åndsverk, viser videre til nettopp denne paragrafen for fotografier som ikke når opp til åndsverk-terskelen.