Brukte et bilde fra Google – nå kommer fakturaen fra fotografen
Brukt bilde uten tillatelse er noe fotografer aktivt overvåker med bildesøk, og fant de deg, har de krav på vederlag for bruken, uavhengig av om du visste at bildet var opphavsrettslig beskyttet eller trodde det lå fritt ute på nettet. Alfred lastet ned et bilde av en fjelltopp fra et Google-søk til nettsiden for turfirmaet sitt, brukte det i halvannet år, og fikk så en faktura fra fotografen på et beløp langt over det en vanlig lisens ville kostet. At bildet lå åpent tilgjengelig i et søkeresultat, gjør det ikke fritt til bruk, og «jeg visste ikke» fritar deg ikke fra kravet, bare fra det aller strengeste av det fotografen kan kreve. Det som gjenstår å avgjøre er beløpet, og det er nesten alltid forhandlingsbart.
Alfred fant bildet på Google og trodde det var gratis
Alfred drev et lite turfirma og trengte et bilde av en fjelltopp til forsiden av nettsiden. Han googlet, fant et bilde han syntes passet perfekt, høyreklikket og lagret det, og limte det inn i nettsideverktøyet samme kveld. Halvannet år senere kom en e-post fra en fotograf med et bildesøkeverktøy som hadde funnet bildet på siden hans, med dokumentasjon på opphavsrett og et krav om vederlag for bruken. Alfred svarte at han ikke visste bildet var beskyttet, at det jo lå åpent på Google. Fotografen svarte høflig at et googlesøk viser bilder som ligger et sted, ikke bilder som er fritt tilgjengelige for enhver bruk.
Fotografens rett gjelder uavhengig av hvor lett bildet var å finne
Et fotografi er som hovedregel et åndsverk, og opphavsretten oppstår hos fotografen i det bildet tas, ikke først når noen registrerer det et sted. At bildet dukker opp i et søkeresultat, betyr bare at det er indeksert, ikke at det er fritt til bruk for hvem som helst. Kommersiell bruk, altså bruk i markedsføring for en bedrift som din, krever normalt at du har kjøpt en lisens eller fått samtykke fra fotografen. Alfreds turfirma brukte bildet direkte i markedsføringen sin i halvannet år, noe som gjør vederlagskravet høyere enn om bildet bare hadde ligget i en privat, ikke-kommersiell sammenheng. Samme utgangspunkt gjelder når en frilanser har laget noe for deg: den som skapte verket beholder rettighetene helt til de er uttrykkelig overført eller lisensiert bort.
Hva slags bruk som avgjør hvor høyt kravet blir
Fotografens krav henger sammen med hvor mye bildet faktisk er brukt til. Et bilde på forsiden av nettsiden i halvannet år, delt videre i annonser og sosiale medier, koster mer enn et bilde som lå i en enkelt, fjernet Instagram-story i to dager. Eksklusiv bruk, altså at ingen andre skal kunne bruke akkurat det bildet i samme bransje, koster mer enn en vanlig, ikke-eksklusiv lisens. Varigheten teller også: en lisens beregnet for én kampanje er billigere enn ubegrenset bruk over flere år slik Alfred i praksis hadde hatt. Be fotografen begrunne beløpet ut fra disse faktorene konkret, ikke bare akseptere et rundt tall uten forklaring, og sammenlign gjerne med hva tilsvarende bilder normalt koster å lisensiere lovlig fra starten av.
«Jeg visste ikke» reduserer sjelden kravet til null
At du ikke visste bildet var beskyttet, er en forståelig forklaring, men den fjerner ikke vederlagskravet. Fotografen har krav på betaling for bruken uansett, ofte beregnet som det en vanlig lisens for tilsvarende bruk normalt ville kostet. Det som derimot kan påvirkes av god eller ond tro, er om fotografen i tillegg krever noe utover en ordinær lisenspris, siden bevisst og villet bruk normalt vurderes strengere enn et ærlig glipp. Alfred fikk et krav som lå høyere enn en vanlig lisens, men langt fra det aller strengeste fotografen kunne argumentert for dersom bruken hadde vært åpenbart bevisst kopiering av et kjent verk.
Forhandling om beløpet er normalt, ikke en innrømmelse av skyld
Fotografens første krav er sjelden det endelige beløpet. Svar raskt, be om dokumentasjon på at fotografen faktisk eier rettighetene, og fjern bildet umiddelbart fra nettsiden mens dialogen pågår, siden fortsatt bruk etter at du er varslet svekker forhandlingsposisjonen din betydelig. Tilby en pris som ligger nær det en vanlig lisens ville kostet for tilsvarende bruksperiode, og vis til at du fjernet bildet samme dag som kravet kom. De fleste slike saker løses med et forlik langt under det opprinnelige kravet, fordi begge parter vet at en rettssak koster mer enn differansen mellom det som først ble krevd og det som til slutt betales. Alfred endte på et beløp tilsvarende en vanlig, ikke-eksklusiv lisens for halvannet års bruk, betalt over to måneder, og saken var ute av verden. Samme prinsipp om betaling for andres verk gjelder musikk du spiller i butikken, bare gjennom andre rettighetshavere.
Kort oppsummert
- Et fotografi er beskyttet av opphavsretten fra det tas, uavhengig av om bildet dukker opp i et vanlig søkeresultat.
- Kommersiell bruk i markedsføring krever normalt samtykke eller en kjøpt lisens fra fotografen.
- «Jeg visste ikke» fjerner ikke vederlagskravet, men kan påvirke hvor strengt kravet ellers blir vurdert.
- Fjern bildet umiddelbart når kravet kommer, siden fortsatt bruk etter varsel svekker forhandlingsposisjonen din.
- De fleste krav løses gjennom forhandling til et beløp nær en ordinær lisenspris, ikke det opprinnelige kravet.