Kan vergen få tilgang til nettbanken min?

Vergens tilgang til nettbanken følger mandatet

Det er ikke noe eget kapittel i vergemålsloven om nettbank. Spørsmålet henger på det vanlige: hva vergen har fullmakt til å gjøre. Innenfor rammen av mandatet foretar vergen rettslige handlinger og råder over midler på vegne av personen (vergemålsloven § 32). Er økonomien en del av mandatet, kan vergen betale regninger, ta imot pensjon og flytte penger mellom kontoer. For penger som vergen selv forvalter, skal de stå på en bankkonto i ditt eget navn, og vergen kan etter avtale med banken få tilgang til alminnelige betalingsinstrumenter knyttet til kontoen (§ 36). Nettbank er et slikt betalingsinstrument.

Har vergemålet et smalere mandat, for eksempel bare en bestemt sak som salg av en eiendom, følger ikke tilgangen til hele økonomien med. Mandatet står i vedtaket, og vergen kan ikke selv utvide det.

Hvem forvalter pengene: vergen eller statsforvalteren?

Her er det et skille som overrasker mange. Hovedregelen er at finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål, forvaltes av statsforvalteren, hvis ikke noe annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse (§ 48). Med finansielle eiendeler menes blant annet innskudd, fond og aksjer.

Utgjør eiendelene et beløp som er lavere enn en grense Kongen har satt i forskrift, skal de i stedet forvaltes av vergen (§ 49 første ledd). Beløpet er satt i forskrift og kan endres, så sjekk gjeldende grense hos statsforvalteren. Statsforvalteren kan likevel av særlige grunner ta midler under grensen til forvaltning, eller la være å ta over midler over grensen. Er ektefellen eller samboeren oppnevnt som verge, forvalter vergen som hovedregel eiendelene selv (§ 44).

I praksis kan en person ha én konto som vergen bruker i hverdagen og en annen som statsforvalteren styrer. Statsforvalteren kan også avtale med banken hvor mye vergen til enhver tid har rett til å heve (§ 36).

Hverdagskontoen: inntekter og regninger

Vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål med de inntektene vedkommende har. Det gjelder også inntekter av midler statsforvalteren forvalter (§ 37). Pensjon, trygd og leieinntekter går altså til husleie, mat, strøm og andre løpende utgifter.

Om vergen ved årsskiftet disponerer mer enn grensen etter § 49 første ledd, betales det overskytende til statsforvalteren. Statsforvalteren kan samtykke til at innbetalingen unnlates. Hverdagskontoen skal altså ikke fylles opp med store beløp over tid.

Hva vergen ikke kan gjøre uten samtykke

Selv med full tilgang til nettbanken er det grenser. Vergen må ha statsforvalterens samtykke til blant annet å stifte gjeld og pantsette eiendeler (§ 40), til å selge fast eiendom (§ 39) og til å gi større gaver eller arveforskudd (§ 41). Nettbanktilgang gjør ikke vergen til eier av pengene. Pengene tilhører fortsatt Ulrik, og vergen skal ivareta interessene hans (§ 31).

Har du fortsatt rett til å bruke din egen konto?

Det avhenger av om du er fratatt den rettslige handleevnen. Har du den i behold, kan du selv foreta rettslige handlinger og råde over midlene dine i den utstrekning handleevnen er der. Du kan også kalle tilbake en disposisjon vergen har foretatt, så lenge ingen har ervervet rett etter den (§ 21 første ledd). Et vanlig vergemål tar altså ikke fra deg nettbanken din. Da kan både du og vergen ha tilgang, og vergen skal høre deg før større disposisjoner (§ 33). Skal statsforvalteren forvalte midlene dine, må du som har beholdt handleevnen samtykke til det (§ 48). Det gjelder ikke hvis du ikke forstår hva samtykket innebærer.

Fratakelse av handleevnen skjer bare ved dom, og et slikt vedtak kan gjelde helt eller delvis. Er du fratatt handleevnen, beholder du likevel adgangen til enkelte små disposisjoner, som å bruke penger du selv har tjent eller fått til egen rådighet (§ 23).

Slik kontrolleres vergen

Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Statsforvalteren kan også pålegge vergen å registrere og vurdere eiendeler og gjeld (§ 35). Nærmere regler om rapportering og regnskap står i forskrift (§ 53). Statsforvalteren kan dessuten sette et tak for hva vergen kan bruke (§ 37). Banker og andre institusjoner har opplysningsplikt overfor vergen og vergemålsmyndigheten, uten hinder av taushetsplikt (§ 54).

Mistenker du at vergen bruker pengene feil, kan du ta det opp med statsforvalteren.

Kort oppsummert

• Vergen kan få tilgang til nettbanken din, men bare innenfor mandatet (§ 32).
• Finansielle eiendeler over beløpsgrensen forvaltes som hovedregel av statsforvalteren, mindre beløp av vergen (§§ 48 og 49).
• Vergen dekker utgiftene dine med inntektene dine (§ 37). Gjeld, salg av eiendom og store gaver krever samtykke.
• Har du handleevnen i behold, kan du fortsatt bruke kontoen selv, og vergen skal høre deg.
• Vergen står under tilsyn av statsforvalteren.