§ 49. Når statsforvalteren ikke skal forvalte pengene: beløpsgrense og gaver

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Under en beløpsgrense fastsatt i forskrift forvalter vergen eiendelene, med unntak for særlige grunner.
Giver eller arvelater kan bestemme alternativ forvaltning etter § 95.
Er ektefelle eller samboer verge, gjelder § 44.
Unntakene begrenser hovedregelen om at statsforvalteren forvalter.

Lovteksten ordrett

§ 49. Finansielle eiendeler som ikke skal forvaltes av statsforvalteren

Utgjør de finansielle eiendelene til en person under vergemål et beløp som er lavere enn en grense som fastsettes av Kongen i forskrift, skal eiendelene i stedet forvaltes av vergen. Når særlige grunner tilsier det, kan statsforvalteren unnlate å ta midler som overstiger den fastsatte beløpsgrensen, til forvaltning. Statsforvalteren kan også, når særlige grunner tilsier det, ta midler som ligger under den fastsatte beløpsgrensen, til forvaltning.

Finansielle eiendeler som en arvelater eller giver har fastsatt at skal forvaltes særskilt etter § 95, skal ikke forvaltes av statsforvalteren.

Er ektefellen eller samboeren til den som er satt under vergemål, oppnevnt som verge, gjelder § 44.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 49

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når statsforvalteren ikke skal forvalte finansielle eiendeler, selv om hovedregelen i § 48 er at statsforvalteren gjør det. Den har tre ulike unntak.

Det første er en beløpsgrense. Kongen fastsetter grensen i forskrift, og pakken oppgir ikke hvor den ligger. Er eiendelene verdt mindre enn grensen, er det vergen som forvalter dem. Særlige grunner kan likevel gjøre at statsforvalteren lar være å ta over midler over grensen, eller at statsforvalteren tar midler under grensen.

Det andre unntaket gjelder gaver og arv der giveren eller arvelateren har bestemt at midlene skal forvaltes på en bestemt måte etter § 95. § 95 sier at loven ikke begrenser adgangen til slike bestemmelser. En bestemmelse om en gave må være skriftlig og datert og treffes senest når gaven oppfylles. En bestemmelse om arv må stå i testamentet. Gave som ellers ville blitt forvaltet av statsforvalteren uten mottakerens samtykke, kan giveren innen seks måneder etter at vergen er varslet, bestemme at vergene forvalter i stedet. Det gjelder bare hvis det er klart hvem som var giver, at midlene var en gave, og at gaven fortsatt er i behold.

Det tredje unntaket er § 44: Er ektefelle eller samboer oppnevnt som verge, gjelder særreglene der. Etter § 44 er det vergen selv som forvalter de finansielle eiendelene, ikke statsforvalteren.

Paragrafen har flere lenker i loven. Den blir vist til fra § 37 om vergens disponering av inntekter, fra § 54 om opplysningsplikt for institusjoner og fra § 101 om ikraftsetting og overgangsregler. Pakken sier ikke mer om hva disse paragrafene sier om § 49. § 54 første ledd åpner for at det gis regler om at blant annet finansforetak og offentlige organer skal melde fra til statsforvalteren når en mindreårig eller en person uten handleevne tilføres eiendeler. § 50 og § 51 gjelder de midlene statsforvalteren faktisk tar i forvaltning.

Eksempel: En verge forvalter små beløp for personen. Ligger de under grensen, forvalter vergen dem selv. Ser statsforvalteren særlige grunner, kan statsforvalteren likevel ta dem i forvaltning.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →