§ 44. Ektefelle eller samboer som verge: hva slipper vergen å søke om?

Paragrafen er et unntak i kapittel 6. Hovedregelen er at en verge må hente godkjenning fra statsforvalteren før vedkommende foretar en rekke viktige disposisjoner på vegne av den som har verge. Når vergen er ektefelle eller samboer til denne personen, faller det meste av godkjenningskravet bort. Unntaket gjelder bare for akkurat denne typen verge.

Unntaket har grenser. Ellers handler § 39 om fast eiendom, livsforsikring, verdifulle gjenstander og utlån av penger til vergen selv. Samtykke trengs også for det § 40 dekker, altså å ta opp gjeld og å sette den andres eiendeler i pant. I tillegg sier § 40 at den som har verge, i utgangspunktet ikke kan pådras kausjonsansvar.

Normalt er det statsforvalteren som forvalter slike eiendeler etter kapittel 7. Har personen ektefelle eller samboer som verge, er det vergen selv som har ansvaret. Paragrafen henger derfor sammen med § 49, som har en egen tittel om eiendeler statsforvalteren ikke skal forvalte og som viser tilbake hit.

Til slutt gjelder unntaket tilsynet. Ellers fører statsforvalteren tilsyn med verger og kan kreve opplysninger om vergemålet etter § 47. Ektefellen eller samboeren er tatt ut av den ordningen. Lovteksten nevner bare første ledd i § 47. Andre ledd, om at vergen bør rådføre seg med statsforvalteren i tvil, og tredje ledd, om klage til den sentrale vergemålsmyndigheten, blir ikke nevnt i unntaket.

Eksempel: En samboer er verge og vil sette en av den andres eiendeler i pant. Selv om samboeren ellers slipper å spørre statsforvalteren, må samtykke innhentes her, fordi § 40 fortsatt gjelder.