§ 33. Vergen skal høre personen og følge hans eller hennes ønsker

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Vergen skal så langt mulig høre personen før viktige beslutninger.
Er handleevnen i behold, skal vergen støtte personens ønsker og ikke handle i strid med dem.
Kan personen ikke uttrykke ønsker, legges beste tolkning av viljen til grunn.
Er personen fratatt handleevnen, skal vergen legge vekt på hans eller hennes syn, og uenighet kan bringes til statsforvalteren.

Lovteksten ordrett

§ 33. Vergens plikt til å høre den som er satt under vergemål, mv

Vergen skal så vidt mulig høre den som er satt under vergemål, før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette ellers fremstår som naturlig.

Er personen ikke fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen gi støtte til personens utøvelse av den rettslige handleevnen i samsvar med personens ønsker. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn ved vurderingen av hva han eller hun ønsker. Ved tolkningen skal det, når dette er relevant, blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, personens forståelse og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker personens vilje og preferanser. Vergen kan ikke foreta handlingen dersom det etter en samlet vurdering må legges til grunn at den er i strid med personens ønsker. Statsforvalteren, eller vergen med statsforvalterens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva handlingen innebærer.

Er den som er satt under vergemål, fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen legge vekt på det han eller hun mener. Ektefelle eller samboer skal få uttale seg. Er den som er satt under vergemål, uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for statsforvalteren.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 33

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om at vergen skal lytte til personen som har verge. Første ledd er den generelle regelen. Vergen skal så langt det er mulig snakke med personen før viktige beslutninger, og ellers når det virker naturlig.

Andre ledd gjelder personer som ikke er fratatt den rettslige handleevnen (retten til selv å inngå bindende avtaler og rå over egne midler). Her skal vergen støtte personen og følge hans eller hennes ønsker. Kan personen ikke danne seg eller uttrykke ønsker, skal vergen bygge på den beste tolkningen av viljen. I tolkningen teller blant annet hva personen sier, verdiene og livssynet, tidligere ønsker og hvordan folk med jevnlig kontakt oppfatter personen. Vergen kan ikke gjennomføre en handling som etter en samlet vurdering strider mot ønskene. Statsforvalteren, eller vergen med statsforvalterens samtykke, kan hente en legeerklæring for å avklare om personen forstår hva handlingen innebærer.

Tredje ledd gjelder personer som er fratatt handleevnen. Vergen skal da legge vekt på hva personen mener. Ektefelle eller samboer skal få uttale seg. Er personen uenig i en avgjørelse fra vergen, kan saken bringes inn for statsforvalteren.

Paragrafen utdyper vergens oppgave i § 31 og hører sammen med § 32, som gir vergen adgang til å handle rettslig på personens vegne. Hensynet til personens vilje virker dermed som en sperre for hvordan vergen bruker den adgangen. Vergen må også passe på habiliteten etter § 34. Eksempel: Vergen vurderer en større disposisjon for en person som ikke er fratatt handleevnen. Personen sier tydelig nei. Etter andre ledd kan vergen da ikke gjennomføre handlingen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →