§ 47. Vergens forhold til statsforvalteren: tilsyn, råd og klage

Paragrafen beskriver forholdet mellom vergen og statsforvalteren. Statsforvalteren fører tilsyn, det vil si kontroll, med vergen. Vergen må på sin side svare på det statsforvalteren spør om når det gjelder vergemålet. To ting hører altså sammen: statsforvalteren kan be om opplysninger, og vergen må gi dem.

Andre ledd er formulert som en oppfordring. Vergen bør rådføre seg med statsforvalteren når vergen er i tvil, og når avgjørelsen er av stor betydning for personen. Margnotatet understreker at dette er en forventning i loven og ikke en ubetinget plikt. Vergen avgjør altså selv, men loven legger opp til at tvilstilfeller løftes til statsforvalteren.

Tredje ledd gir vergen rett til å klage. Vedtak fra statsforvalteren kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten. Klageretten i denne paragrafen er vergens egen. Den gir en vei til å få statsforvalterens avgjørelser vurdert av et annet organ.

Paragrafen må ses sammen med samtykkereglene i §§ 39 til 43. Der er statsforvalteren ikke bare kontrollør, men må godkjenne bestemte disposisjoner på forhånd, for eksempel gjeldsopptak etter § 40 og gaver av større beløp etter § 41. Tilsyn og samtykke er altså to ulike måter statsforvalteren er inne i vergemålet på. § 44 gjør et unntak: Er ektefelle eller samboer oppnevnt som verge, står vergen ikke under tilsyn etter § 47 første ledd. Unntaket nevner bare første ledd, så rådføringsoppfordringen og klageretten er ikke uttrykkelig fjernet. Til sammenligning har § 46 egne regler om vergens taushetsplikt.

Eksempel: Vergen står overfor en avgjørelse som vil få stor betydning for personen, og er usikker på hva som er best. Etter andre ledd bør vergen ta kontakt med statsforvalteren før vergen bestemmer seg. Er vergen uenig i et vedtak statsforvalteren har fattet, kan vergen klage til den sentrale vergemålsmyndigheten.