§ 54. Meldeplikt og opplysningsplikt for institusjoner

Vergemålsloven·LOV-2010-03-26-9

Kort oppsummert

Kongen kan bestemme at blant annet offentlige organer og banker skal melde fra når en mindreårig får tilført eiendeler.
Institusjonene må gi vergen og vergemålsmyndigheten opplysninger selv om de har taushetsplikt.
Vergen og vergemålsmyndigheten kan få innsyn hos skattemyndighetene når det er nødvendig.

Lovteksten ordrett

§ 54. Opplysningsplikt for institusjoner mv

Kongen kan i forskrift gi regler om at når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen, tilføres eiendeler, skal offentlige forvaltningsorganer, finansforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirsentraler og verge gi melding til statsforvalteren om dette.

Institusjoner og personer som nevnt i første ledd har, uten hinder av taushetsplikt, opplysnings- og utleveringsplikt overfor vergen og vergemålsmyndigheten for personer som har verge, eller som det er begjært opprettet vergemål for. Kongen kan i forskrift fastsette regler om at utlevering av opplysninger til vergemålsmyndigheten etter denne bestemmelsen kan skje i form av direkte søk, og gi nærmere regler om opplysnings- og utleveringsplikten.

Vergen og vergemålsmyndigheten har, uten hinder av taushetsplikt, rett til innsyn i opplysninger hos skattemyndighetene om personer som har verge, og om personer det er begjært opprettet vergemål for, når slikt innsyn er nødvendig for at vergen og vergemålsmyndigheten skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven her. Skattemyndighetene skal gi melding til den sentrale vergemålsmyndigheten om mindreåriges finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet opplysninger om fra tredjepart, når disse eiendelenes verdi overstiger den grensen som følger av forskrift etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av meldeplikten, herunder om meldepliktens omfang.

Kilde: Lovdata — Vergemålsloven § 54

Hva betyr dette?

Den har tre deler: en mulig meldeplikt, en plikt til å gi opplysninger til vergemålsmyndigheten og vergene, og en innsynsrett i skattemyndighetenes opplysninger.

Første ledd gir Kongen adgang til å bestemme i forskrift at visse aktører skal melde fra til statsforvalteren når en mindreårig eller en person uten rettslig handleevne får tilført eiendeler. Aktørene er blant annet offentlige organer og banker, og vergene selv. Meldeplikten oppstår altså bare hvis Kongen har gitt en slik forskrift.

Andre ledd sier at de samme institusjonene og personene må gi vergen og vergemålsmyndigheten opplysninger om personer som allerede har verge, og om personer der noen har bedt om å få opprettet vergemål, selv om de ellers har taushetsplikt. Kongen kan gi forskrift om at utlevering til vergemålsmyndigheten kan skje som direkte søk, og om selve plikten.

Vergen og vergemålsmyndigheten kan se hva skattemyndighetene vet om personer under vergemål og om personer det er søkt om vergemål for, når det trengs for å utføre oppgavene sine. Skattemyndighetene må dessuten melde til den sentrale vergemålsmyndigheten når de har fått opplysninger om en mindreårigs finansielle eiendeler fra en tredjepart, og verdien er over beløpsgrensen som er satt i forskrift med hjemmel i § 49. Kongen kan gi utfyllende regler om hvordan meldeplikten gjennomføres, blant annet omfanget.

Beløpsgrensen i § 49 avgjør om finansielle eiendeler forvaltes av vergen (under grensen) eller av statsforvalteren (over), med rom for unntak når særlige grunner tilsier det. Meldeplikten fra skattemyndighetene gjelder samme grense. Paragraf 48 gjør statsforvalteren til forvalter som hovedregel, og § 53 sier at Kongen gir forskrift om rapportering og regnskap.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vergemålsloven →