§ 21. Hva vergemålet innebærer og hvor langt det rekker

Paragrafen sier hva et vergemål er i praksis. Det innebærer at det oppnevnes en verge for personen. Personen selv beholder mye av handlerommet så lenge den rettslige handleevnen (retten til å binde seg ved avtaler) er i behold. Da kan vedkommende fortsatt handle selv og rå over egne midler.

Personen kan også kalle tilbake en disposisjon som vergen har foretatt, så lenge ingen andre har ervervet rett etter den. Eksempel: Vergen har gjort en disposisjon på vegne av en person som har beholdt handleevnen. Personen kan kalle den tilbake hvis ingen har fått rett etter den.

Vergemålet kan gjelde økonomiske forhold, personlige forhold eller begge deler. Vedtaket må uttrykkelig si hvor langt vergemålet rekker, og om det er begrenset til visse saker eller en bestemt periode. Det skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Slik skal vergemålet tilpasses den enkelte.

Enkelte avgjørelser er så personlige at vergemålet ikke kan dekke dem uten særskilt hjemmel i lov. Det gjelder blant annet å stemme ved valg, å gifte seg, å erkjenne farskap, å opprette eller tilbakekalle testament, å samtykke til organdonasjon og å samtykke til tvang. Også andre særlig personlige forhold er beskyttet på samme måte.

Vergemålets innhold henger nøye sammen med de andre paragrafene i kapitlet. § 20 avgjør når vergemål kan opprettes. § 22 gjelder fratakelse av den rettslige handleevnen, og der kan fratakelsen i økonomiske forhold begrenses til bestemte eiendeler eller disposisjoner. § 23 og § 24 sier noe om hva den som er fratatt handleevnen, fortsatt kan gjøre, og om følgene av at vedkommende har handlet ut over sin rett. Vergens kompetanse er beskrevet i § 32. Innenfor rammen av mandatet foretar vergen rettslige handlinger og rår over midler på personens vegne, med mindre noe annet er bestemt ved lov eller av en arvelater eller giver. § 25 gjelder oppnevningen og viser hit.