Vedtekter for små sameier: dette bør dere avtale
Alle sameier må ha vedtekter, men loven krever bare grunnboksbetegnelsen og antall styremedlemmer. I et lite sameie bør dere i tillegg avtale hvem som vedlikeholder hva, hvordan kostnadene fordeles, hvem som bruker hagen og parkeringen, og hvordan dere løser uenighet. Mange av lovens regler kan avtales annerledes, men noen krever samtykke fra dem det gjelder. Vedtektene endres på årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av vedtektene
Alle eierseksjonssameier skal ha vedtekter, også de aller minste (eierseksjonsloven § 27). Vedtektene skal minst angi eiendommens grunnboksbetegnelse og hvor mange medlemmer styret skal ha. De første vedtektene følger med seksjoneringen. Senere endringer må vedtas på årsmøtet med minst to tredjedeler av de avgitte stemmene, om ikke loven stiller strengere krav.
To grenser gjelder uansett. Vedtektene kan ikke gi noen en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. Og de kan ikke sette strengere flertallskrav enn loven (§ 49).
Er vedtektene registrert, gjelder forpliktelsene i dem også overfor senere kjøpere og seksjonseierens kreditorer, uten egen tinglysing. Det er et godt argument for å få ting på papir fra begynnelsen.
Hva lovens utgangspunkt gir i et lite sameie
Loven er laget for sameier i alle størrelser. I en tomannsbolig eller en liten rekke kan standardreglene være tungvinte.
Kostnadene fordeles etter sameiebrøken. Sameiet vedlikeholder fellesarealene, og seksjonseieren vedlikeholder sin bruksenhet. Styret skal ha tre medlemmer med mindre vedtektene sier noe annet. Beslutninger tas på årsmøte med innkalling på minst åtte og høyst tjue dagers varsel. Ordinært årsmøte holdes innen utgangen av juni. For to personer som bor vegg i vegg kan dette virke formelt, men det er reglene dere står i hvis dere ikke har avtalt noe annet.
Det dere bør ta inn i vedtektene for et lite sameie
Start med vedlikeholdet. Vedtektene kan si at sameiet helt eller delvis har ansvar for det seksjonseieren ellers ville hatt (§ 32). De kan også gi eierne av bestemte seksjoner plikt til å vedlikeholde deler av fellesarealet, men da kreves samtykke fra dem det gjelder (§ 33). Skriv for eksempel hvem som maler fasaden på sin side, hvem som rydder snø, og hvem som tar vinduene.
Så kommer kostnadene. En annen fordeling enn sameiebrøken krever at de som berøres, uttrykkelig sier seg enige (§ 29). Skriv hva som deles likt og hva som deles etter brøk, og hvordan dere håndterer felles strøm og vann.
Hage, parkering og lagerplass trenger også en regel. Vedtektene kan gi én seksjonseier enerett til bestemte deler av fellesarealet i inntil tretti år. Det krever samtykke fra den som får retten. Skriv grensene for arealet og hvem som vedlikeholder det.
Dyrehold er et eget punkt. Dyrehold er tillatt, men sameiet kan forby det i vedtektene eller ordensreglene (§ 28). Da kan likevel en bruker holde dyr hvis gode grunner taler for det og det ikke er til ulempe for de andre. Avtal også hvor sykler og søppel skal stå.
Til sist styret. Er sameiet på åtte seksjoner eller færre, kan vedtektene bestemme at alle seksjonseierne sitter i styret, men bare hvis alle uttrykkelig er enige (§ 54). I et sameie med to seksjoner er det ofte den enkleste løsningen. Skriv også hvem som har fullmakt til å skrive under for sameiet.
Hva dere ikke kan avtale bort
Loven er ufravikelig med mindre noe annet uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen (§ 5). Det finnes altså ikke en generell frihet til å skrive egne regler. De fleste avvikene krever samtykke fra dem det gjelder, og vedtektene må ikke gi noen en urimelig fordel. Dere kan heller ikke kreve flere stemmer enn loven for vedtak som loven selv har gitt et flertallskrav. Er du i tvil om en regel du vil ta inn, er det trygt å spørre hva som står om saken i hva vedtektene må inneholde.
Uenighet
Loven sier ingenting om mekling. Dere kan likevel skrive inn at uenighet først tas opp på et møte, og at dere bruker en felles kjent person eller en forretningsfører før saken eventuelt går videre. Vit at når en sak står likt på årsmøtet, avgjøres den ved loddtrekning (§ 52). Med to seksjoner er det altså ikke likegyldig hvordan dere formulerer reglene.
Gunn og Farid
Gunn og Farid kjøper hver sin halvdel av en tomannsbolig og vedtar vedtekter før første sommer. De skriver at sameiebrøken er 50/50 og at forsikring, tak og fasade deles likt. De avtaler at hver vedlikeholder vinduer og dører på sin side, og at utskifting regnes som en felleskostnad.
Gunn får enerett til garasjeplassen, med vedlikehold for egen regning. Farid får tilsvarende enerett til skjulet bak huset. De skriver ned at styret består av dem begge, og at de møtes på nyåret for å gå gjennom regnskapet. Ti år senere selger Gunn. Kjøperen overtar vedtektene som de står. Slik slipper alle å gjette hva som ble avtalt.
Slik gjør dere endringen
Endrer dere vedtektene senere, må forslaget stå i innkallingen med hovedinnholdet. Hvordan en endring gjøres, er forklart i hvordan vedtektene i et sameie endres. Vedtaket krever minst to tredjedeler av de avgitte stemmene, og i en tomannsbolig betyr det begge. Skriv protokoll og få endringen registrert.
Kort oppsummert
- Alle sameier må ha vedtekter, og loven krever bare grunnboksbetegnelsen og antall styremedlemmer.
- Vedtekter for et lite sameie bør si hvem som vedlikeholder hva, hvordan kostnader fordeles og hvem som bruker hage og parkering.
- Avvik fra sameiebrøken og vedlikeholdsplikt for fellesarealer krever samtykke fra dem det gjelder.
- Alle seksjonseierne kan sitte i styret i sameier med åtte seksjoner eller færre, hvis alle er enige.
- Endringer krever to tredjedeler av de avgitte stemmene, og de bør registreres.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.