Fikk brev om varemerkeinngrep fra et stort selskap – hva svarer jeg?

Christer sjekket først hvilken vareklasse merket faktisk dekket

Christer driver en liten interiørbutikk og lanserte for et par år siden et eget produktnavn på en serie puter og tepper. En dag kom det et brev fra et advokatfirma på vegne av et stort møbelkonsern, som mente navnet lå for tett opp mot deres registrerte varemerke, og krevde umiddelbar stans innen to uker. Christer sin første handling var ikke å svare, men å slå opp i varemerkeregisteret, på samme måte som ved registrering av varemerke hos Patentstyret, og se nøyaktig hva konsernets merke faktisk var registrert for. Det viste seg at registreringen gjaldt møbler, mens Christer solgte tekstiler, en helt annen vareklasse. Det svekket kravet betraktelig, selv om navnene lignet på hverandre.

Tre spørsmål som avgjør hvor alvorlig kravet er

Før du skriver ett eneste ord tilbake, bør du avklare tre ting. Er merket det vises til faktisk gyldig registrert, og dekker registreringen den samme typen varer eller tjenester som du selv driver med. Ligner navnene eller symbolene så mye at en vanlig kunde risikerer å tro at produktene kommer fra samme kilde. Og har du selv en eldre rett, for eksempel fordi du begynte å bruke navnet før avsenderen fikk sitt merke registrert. Svarene på disse tre spørsmålene avgjør om du står overfor et krav du bør ta alvorlig, eller et krav som er overdrevet eller uten grunnlag, litt på samme måte som når du vurderer en innsigelse mot et varemerke fordi det ligner et annet.

Fristen i brevet er ikke alltid fristen som gjelder

Advokatbrev inneholder ofte korte frister, gjerne én til to uker, formulert som om de er absolutte. I praksis er de sjelden det. Det du derimot bør unngå, er total taushet, fordi det kan tolkes som at du ikke har til hensikt å ta kravet på alvor, og det gjør veien til et søksmål kortere. Send heller et kort svar innen fristen som bekrefter at henvendelsen er mottatt og under vurdering, mens du bruker tiden som trengs til å innhente riktig informasjon eller advokatbistand før du tar endelig stilling.

Nedtrappingsavtale: den vanligste løsningen i praksis

Der kravet faktisk er berettiget, ender de fleste sakene ikke i retten, men i en nedtrappingsavtale. Partene blir enige om en frist for å fase ut det aktuelle navnet eller merket, ofte flere måneder, slik at eksisterende lager kan selges ut og markedsføringsmateriell fornyes gradvis i stedet for over natten. En slik løsning koster mindre enn en rettssak for begge parter, og den lar deg beholde kontrollen over egen tidsplan i stedet for å bli pålagt en umiddelbar stans av en domstol.

Når kravet er grunnløst, og hva det koster å si det

Er registreringen for en annen vareklasse, er likheten svak, eller har du selv den eldste retten, kan du svare med en begrunnet avvisning av kravet. Det krever normalt bistand fra en advokat med erfaring innen varemerkerett for å formulere svaret riktig, og den kostnaden ligger som regel på noen timers arbeid. Sammenlignet med risikoen ved å gi etter for et krav du egentlig ikke er forpliktet til å følge, er den kostnaden ofte godt anvendt, særlig når navnet er en del av det du har bygget merkevaren din rundt, på samme måte som spørsmålet om du lovlig kan bruke en kjent merkevares navn i egen markedsføring krever en konkret vurdering hver gang.

Fordi vareklassene ikke overlappet, endte konsernets krav mot Christer med at advokatene trakk seg etter et begrunnet svar der Christer viste til registreringens faktiske omfang. Saken kostet ham likevel noen timers advokatbistand og et par netter med bekymring han gjerne hadde vært foruten. I dag gjør Christer et raskt søk i varemerkeregisteret hver gang han vurderer et nytt produktnavn, nettopp for å unngå å havne i samme situasjon på nytt, denne gangen som den som faktisk krenker en andens rett i stedet for motsatt.

Hvorfor du ikke bør ignorere brevet helt

Selv når du er ganske sikker på at kravet er svakt, er det sjelden en god idé å la det ligge ubesvart. Manglende svar kan bli brukt som et argument for at du erkjenner kravet, eller i det minste for at motparten anser videre forhandling som nytteløs og går rett til å begjære midlertidig forføyning for retten. En kort, saklig tilbakemelding, selv om den bare bekrefter at saken er under vurdering, holder døren åpen for en løsning utenfor rettssystemet, og det er nesten alltid den billigste veien for begge parter.

Situasjonen er beslektet med å motta et krav fordi konkurrenten sprer usanne påstander om egen virksomhet: også der er en rask, saklig respons ofte det som avgjør hvor lang tid saken tar å løse. Advokatfirmaer som sender denne typen brev på vegne av store konsern sender ofte flere titalls tilsvarende henvendelser i året, og en betydelig andel av mottakerne svarer aldri i det hele tatt, enten av uvitenhet eller ren unnlatelse. Det gjør at et rolig, presist svar fra deg skiller seg positivt ut og som regel blir møtt med en tilsvarende saklig oppfølging fra motparten, i stedet for at saken automatisk eskalerer til neste nivå. Motparten har som regel heller ingen interesse av å bruke tid og ressurser på en sak der mottakeren viser at kravet faktisk er vurdert og tatt på alvor.

Kort oppsummert

• Sjekk alltid om merket i brevet om varemerkeinngrep faktisk er registrert for samme type varer som deg, før du svarer.
• Total taushet er sjelden lurt, men fristen i brevet er sjelden absolutt, selv om den fremstår slik.
• De fleste reelle krav løses gjennom en nedtrappingsavtale med en frist for å fase ut det omstridte navnet.
• Er kravet grunnløst, bør du svare med en begrunnet avvisning fra en advokat med erfaring i varemerkerett, ikke bare tie.