§ 15. Absolutte hindre for å registrere et varemerke
- § 15 lister absolutte registreringshindre som gjelder uavhengig av andres rettigheter.
- Villedende merker, uhjemlet bruk av offentlige våpen og segl, og søknader i ond tro er utelukket.
- Geografiske betegnelser for vin og brennevin har en egen beskyttelsesregel.
- § 15 utfyller § 16, som gjelder hindre knyttet til andres rettigheter.
§ 15. Absolutte registreringshindre
- strider mot lov, offentlig orden eller moral,
- er egnet til å villede, for eksempel med hensyn til varens eller tjenestens art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse,
- uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et statsflagg, eller noe som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn eller flagg,
- er utelukket fra registrering i medhold av forskrift etter matloven om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser eller tradisjonelle betegnelser for vin,
- består av eller i vesentlige elementer gjengir et plantesortsnavn beskyttet med planteforedlerrett, og gjelder en plantesort av samme eller nært beslektet art, eller
- søkes registrert i ond tro.
Paragrafen lister opp forhold som gjør at et varemerke ikke kan registreres, uavhengig av om noen andre har en konkurrerende rett. Merket kan for eksempel ikke stride mot lov, offentlig orden eller moral, og det kan ikke være egnet til å villede - for eksempel om hvilken vare det faktisk er, hvilke egenskaper varen har, eller hvor den kommer fra. Det kan heller ikke uten tillatelse ta i bruk et offentlig våpen, segl eller flagg, eller symboler som er så like disse at de kan forveksles med dem. Videre kan et merke bli avvist hvis det er utelukket fra registrering etter forskrift om opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser for mat og drikke, eller hvis det gjengir et plantesortsnavn som allerede har planteforedlerrett for en lik eller nært beslektet art. Til sist er søknader i ond tro et eget avslagsgrunnlag.
Forbudet mot offentlige våpen og segl har sammenheng med straffeloven, som gjør det straffbart å bruke slike offentlige symboler - norske eller utenlandske våpen, merker og segl - uten hjemmel, eller å bruke noe som lett kan forveksles med dem. Varemerkeloven bygger på den samme tanken: slike symboler skal ikke kunne tas i bruk som privat kjennetegn uten tillatelse, selv om bruken i seg selv ikke rammes strafferettslig. For vin og brennevin gjelder en tilleggsregel: en geografisk betegnelse for slik drikk kan ikke registreres av noen hvis varen ikke faktisk har den opprinnelsen betegnelsen viser til. Og for fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker er det et eget hinder om merket er egnet til å villede om hvilken type merke det er - for eksempel hvis noe fremstår som et vanlig varemerke, men i realiteten er et kontrollmerke uten den kontrollen forbrukerne forventer.
Bestemmelsen er søsteren til § 16 om relative registreringshindre: der § 15 gjelder hindre som ikke avhenger av noen andres rettigheter, bygger § 16 på at en annen har en konkurrerende rett. Begge kommer i tillegg til de mer grunnleggende kravene i § 14 om at merket må ha særpreg. Patentstyret prøver disse vilkårene når søknaden behandles, jf. § 20, og en søker som har levert søknad i en annen stat kan kreve at søknaden her får samme prioritetsdag som den utenlandske søknaden etter § 19 - noe som kan bli avgjørende for hvilke rettigheter som anses eldst når registreringshindrene vurderes.