Noen bruker firmanavnet mitt – hva kan jeg gjøre uten varemerke?

Gaute fant konkurrenten med nesten samme navn på Finn.no

Gaute hadde drevet «Fjordsnekker'n» i fem år, bygget terrasser og hytter for kunder i distriktet, og hadde aldri tenkt på varemerke fordi han trodde lokalkjennskap var nok beskyttelse i seg selv. Så dukket «Fjordsnekkeren» opp to kommuner unna, med en logo og skrifttype som lå påfallende nær hans egen. Kunder begynte å ringe feil firma og legge igjen anmeldelser på feil profil. Gaute hadde ikke varemerkevern, men han hadde noe annet: fem år med fakturaer i eget navn, en omtale i lokalavisa, og et navn som lokalt var det kundene forbandt med akkurat hans håndverk. Situasjonen ligner den du står i om et lignende navn dukker opp i registeret, men her hadde konkurrenten allerede tatt navnet i aktiv bruk, ikke bare registrert det. Det viste seg å holde likevel.

Innarbeidelse er beviset du må bygge selv, i mangel av registrering

Innarbeidelse betyr at navnet har blitt så kjent blant den aktuelle kundegruppen at det faktisk peker på deg, ikke bare at du har brukt det lenge. Det du trenger å samle er konkret: hvor lenge navnet er brukt, omfanget av markedsføringen, omsetningen som er bygget under navnet, og om noen faktisk har forvekslet de to virksomhetene. Gaute samlet fakturaer tilbake til oppstarten, skjermbilder av nettsiden slik den så ut hvert år, og tre eksempler på kunder som hadde ringt feil firma og forklart forvekslingen skriftlig i en tekstmelding. Den siste typen bevis, konkrete forvekslingstilfeller, veier tyngre enn du skulle tro når saken først havner hos en jurist. Er det selve navnet i Foretaksregisteret som er problemet, og ikke bruken av det, gjelder litt andre regler for hva du kan kalle det nye selskapet ditt.

Foretaksregisteret gir et første, men begrenset vern

Når du registrerer et foretaksnavn i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene, sjekkes navnet mot det som allerede står der, og et identisk eller nesten identisk navn i samme eller nærliggende bransje kan bli avvist ved registrering. Det gir et visst vern fra dag én, men det er ikke det samme som et varemerke. Registeret fanger opp konflikter når noen prøver å registrere et nytt foretak, det stopper ikke noen fra å bruke et lignende navn i praktisk markedsføring uten selv å registrere det formelt. Har du ikke sikret navnet gjennom varemerke ennå, er foretaksregistreringen likevel et godt utgangspunkt å vise til når du dokumenterer at du var først.

Markedsføringsloven rammer forvekslingsfaren mellom næringsdrivende

Markedsføringsloven forbyr villedende og urimelig handelspraksis, og deler av loven gjelder også direkte i forholdet mellom næringsdrivende, ikke bare mot forbrukere. Bruker en konkurrent et navn som er egnet til å skape forveksling med din virksomhet, kan det rammes av det generelle forbudet mot urimelig forretningsskikk overfor andre næringsdrivende. Det avgjørende i vurderingen er om navnelikheten faktisk er egnet til å villede kunder om hvem de handler med, ikke om konkurrenten hadde onde hensikter. Gautes sak handlet aldri om å bevise at den andre snekkeren visste om ham fra før, bare om at forvekslingen faktisk skjedde i praksis, gjentatte ganger. Loven skiller heller ikke mellom store og små virksomheter i denne vurderingen. Et enkeltpersonforetak med to ansatte har samme krav på vern mot forvekslingsfare som et stort selskap, så lenge navnet faktisk er tatt i bruk og kjent blant de kundene det gjelder. Det gjør markedsføringsloven til et reelt verktøy også for den som aldri har hatt budsjett til å registrere noe som helst.

Hva et krav om stans bør inneholde, og hva du gjør hvis det ignoreres

Start med et skriftlig brev der du beskriver hvor lenge du har brukt navnet, legger ved dokumentasjonen på innarbeidelse, og ber om at den andre virksomheten endrer navn innen en fastsatt frist. Vær konkret om forvekslingstilfellene, ikke bare om at navnene ligner. Retter konkurrenten seg ikke etter brevet, er neste steg som regel forliksrådet, der begge parter møtes uten at det koster like mye som en full rettssak. Foretaksnavn, varemerke og domene er tre ulike vern som utfyller hverandre, og jo bedre dokumentert innarbeidelsen er, desto sterkere står du når saken først kommer opp for en tredjepart. Gaute fikk konkurrenten til å endre navn etter det første brevet, uten at saken noen gang måtte lenger.

Kort oppsummert

• Uten varemerke må du bevise at navnet er innarbeidet, altså kjent nok blant kundene til at det faktisk peker på deg.
• Registrering i Foretaksregisteret gir et første vern mot identiske navn, men stopper ikke bruk som aldri registreres formelt.
• Markedsføringsloven forbyr forvekslingsfare mellom næringsdrivende, uavhengig av om konkurrenten visste om deg fra før.
• Samle fakturaer, markedsføring og konkrete eksempler på forveksling før du sender et skriftlig krav om stans.
• Retter ikke konkurrenten seg etter et brev, er forliksrådet neste steg, og langt billigere enn en full rettssak.