Kort svar
Er foretaksnavn opptatt eller for likt et eksisterende navn i samme bransje, får du avslag fra Brønnøysundregistrene, og løsningen er som regel å endre eller legge til noe som skaper tydelig avstand. Foretaksnavneloven krever at navnet har særpreg og ikke er egnet til å forveksles med et navn som allerede finnes. Et generisk tillegg som et stedsnavn eller ordet «Consulting» hjelper sjelden alene, fordi vurderingen ser på helhetsinntrykket, ikke bare om ett ord er forskjellig. Foretaksnavn og varemerke er dessuten to forskjellige registre, så et ledig foretaksnavn kan likevel krenke et registrert varemerke, og det bør du sjekke før du blir for glad i det.
Særpreg betyr at navnet må skille seg fra andre, ikke bare fra det du googlet
Andres har startet et lite rådgivningsfirma innen prosjektledelse og ville registrere det som «Byggpartner». Søknaden kom i retur fra Brønnøysundregistrene med beskjed om at navnet er for likt et eksisterende foretak i samme bransje.
Foretaksnavneloven stiller to hovedkrav: navnet skal ha særpreg, altså skille seg fra generiske bransjebetegnelser, og det skal ikke være egnet til å forveksles med et navn som allerede er registrert for lignende virksomhet. Vurderingen tar hensyn til helhetsinntrykket av navnet, ikke bare om ett enkelt ord er byttet ut. Legger Andres til et stedsnavn eller ordet «Consulting» til «Byggpartner», er det ikke sikkert det er nok, fordi kjernen i navnet, det som skaper forvekslingsfaren, fortsatt kan være der.
Andres hadde i utgangspunktet regnet med at et enkelt tillegg ville løse saken raskt, slik han hadde sett andre gjøre. Da han faktisk søkte på det utvidede navnet i Foretaksregisteret selv, fant han tre andre selskaper med svært lignende kombinasjoner, alle innenfor bygg og prosjektledelse. Det fikk ham til å innse at problemet lå i selve ordet «Byggpartner», ikke i mangelen på et tillegg.
Løsningen ble å tenke annerledes om selve navnestrukturen, ikke bare legge til flere ord. I stedet for å bygge videre på en generisk bransjebetegnelse han visste var populær, begynte Andres å se etter ord som ikke allerede var brukt av noen andre i bransjen han kjente til.
Bransjenærhet avgjør hvor strengt navnet vurderes
Jo nærmere de to virksomhetene ligger hverandre i bransje og kundegruppe, jo strengere vurderes likheten. Et rådgivningsfirma med et navn som ligner sterkt på et annet rådgivningsfirma i samme by, står i en helt annen stilling enn om det tilsvarende navnet var brukt av en frisørsalong i en annen landsdel. Andres bør derfor ikke bare søke på det eksakte navnet han vurderer, men også lete etter lignende navn innenfor egen bransje før han sender inn søknaden på nytt.
Det er ikke bare selve Brønnøysundregistrene som vurderer dette. Blir Andres registrert med et navn som senere viser seg å ligge tett opp til en konkurrent, kan konkurrenten selv reagere i etterkant, selv om registreringen i utgangspunktet gikk gjennom. En godkjent registrering er derfor ingen garanti mot at noen andre senere hevder at navnet uansett skaper forvekslingsfare.
Foretaksnavn og varemerke er to forskjellige kamper
Et navn kan være ledig som foretaksnavn i Brønnøysundregistrene og likevel krenke et registrert varemerke, fordi de to registrene ikke er samkjørt automatisk. Skal Andres bygge en merkevare rundt navnet, ikke bare bruke det som selskapsbetegnelse på fakturaer, bør han sjekke varemerkeregisteret i tillegg, ikke bare foretaksnavnedatabasen. Et varemerke som er registrert, varer i ti år av gangen og kan fornyes, og en innehaver av et slikt merke kan kreve at Andres endrer navnet selv om foretaksnavnet i seg selv ble godkjent av Brønnøysundregistrene.
Forskjellen har en praktisk konsekvens for hvor grundig Andres bør sjekke før han begynner å investere i navnet. Skal firmaet bare hete noe internt på fakturaer og kontrakter, er foretaksnavnesøket som regel nok. Skal navnet derimot trykkes på skilt, brukes i markedsføring og etter hvert kjennetegne merkevaren utad, bør han bruke litt mer tid på varemerkesøket først, fordi det er langt dyrere å bytte navn etter at markedsføringen allerede er i gang.
Hva som faktisk fungerer når foretaksnavnet er opptatt
De navnene som lettest kommer gjennom, er de som enten er oppdiktede ord uten forankring i bransjeordforrådet, eller som kombinerer et egennavn med virksomhetens art på en måte som gjør kombinasjonen unik. Andres endte til slutt på et navn bygget rundt sitt eget etternavn kombinert med spesialiseringen sin, i stedet for en generisk bransjebeskrivelse alle andre også har prøvd å bruke. Slike navn er sjeldnere opptatt, og de er samtidig lettere å beskytte som varemerke senere, om Andres skulle ønske det.
Prosessen kostet ham likevel nesten to uker i forsinkelse, tid han opprinnelig hadde planlagt å bruke på å skaffe de første kundene. Hadde han sjekket bransjenærme navn grundig før første innsending, hadde søknaden trolig gått gjennom uten en eneste runde med retur.
Han valgte i tillegg å registrere det nye navnet så snart det var klart, i stedet for å vente til nettsiden og logoen var ferdige. Rekkefølgen kan virke omvendt av det man skulle tro, men å ha navnet formelt sikret først betyr at resten av arbeidet, fra nettside til markedsføringsmateriell, kan bygges på et navn Andres faktisk vet han får beholde. Opplever du i stedet at noen har registrert et navn som ligner ditt eksisterende foretak, gjelder andre virkemidler, som administrativ overprøving hos Patentstyret. Har du ikke bestemt selskapsform i det hele tatt ennå, kan hele prosessen fra idé til registrert AS være et bedre sted å begynne enn navnevalget alene.
Kort oppsummert
- Er foretaksnavnet opptatt, skal et nytt navn ha særpreg og ikke være egnet til å forveksles med et eksisterende navn i samme bransje.
- Vurderingen ser på helhetsinntrykket av navnet, og et generisk tillegg er ikke alltid nok til å skape tydelig avstand.
- Et ledig foretaksnavn kan likevel krenke et registrert varemerke, fordi de to registrene vurderes hver for seg.
- Navn bygget på et egennavn eller et oppdiktet ord er sjeldnere opptatt enn generiske bransjebeskrivelser.