Registrere varemerke i Norge: prosessen og hva det beskytter

Josefine oppdaget navnekonflikten da domenet ikke var nok

Josefine startet et lite klesmerke for uteklær med samisk husflidsinspirasjon, kjøpte domenet, satte opp nettbutikk og trodde det var nok. Ni måneder senere fant hun et nesten identisk navn hos et konkurrerende merke i samme kategori, med en logo som lignet hennes egen påfallende mye. Hun ringte en advokat og fikk beskjeden hun ikke ville høre: uten registrert varemerke måtte hun bevise at navnet hennes var innarbeidet, altså kjent nok i markedet til at kundene forbandt det med henne spesifikt. Det er en bevisbyrde som koster tid og penger, og som ofte taper mot en motpart med bedre ressurser. Har du allerede et navn i bruk uten varemerke, finnes det andre grep du kan ta først. Med et registrert varemerke hadde Josefine sluppet den diskusjonen helt. Registreringen er beviset i seg selv.

Klassene bestemmer hva varemerket faktisk beskytter

Et varemerke beskytter ikke navnet alene, det beskytter navnet knyttet til bestemte varer og tjenester, ordnet i klasser. Søker du beskyttelse for klær, dekker ikke det automatisk at noen andre bruker samme navn på hudpleie eller konsulenttjenester, med mindre du har registrert i de klassene også. Det vanligste feilgrepet blant små bedrifter er å registrere for smalt, i én klasse, og oppdage år senere at noen har tatt navnet i en tilstøtende bransje uten at det formelt regnes som et inngrep. Tenk gjennom hvor virksomheten kan bevege seg de neste årene, ikke bare hva du selger i dag. En klesprodusent som vurderer vesker og sko bør registrere bredere fra start, selv om det koster noe mer i gebyr.

Forundersøkelsen som avslører kollisjoner før du betaler gebyret

Før du sender inn søknaden bør du søke i varemerkeregisteret selv, eller be noen gjøre det for deg, for å se om navnet allerede er tatt eller ligger farlig nær noe registrert. Patentstyret gjør sin egen vurdering under behandlingen, men den fanger ikke alt, og en forundersøkelse avdekker konflikter du ellers først møter gjennom en innsigelse måneder senere. Josefine hoppet over dette steget fordi hun stolte på at et vanlig nettsøk var nok. Det var det ikke. Konkurrenten hennes hadde registrert varemerket sitt et halvår før hun startet, bare uten at det dukket opp på et vanlig søk. En forundersøkelse i det offisielle registeret hadde vist konflikten med en gang, og spart henne for hele situasjonen.

Fra søknad til registrering, og innsigelsesperioden som følger

Søknaden sendes til Patentstyret med en beskrivelse av merket og hvilke klasser du søker for, sammen med et gebyr som øker med antall klasser. Etter at søknaden er behandlet og kunngjort, får andre en frist til å fremme innsigelse dersom de mener merket ditt kolliderer med deres rettigheter. Kommer det ingen innsigelse i denne perioden, blir merket endelig registrert. Kommer det innsigelse, havner du i en prosess der begge parter argumenterer for eller mot forvekslingsfare, og Patentstyret avgjør – noe du kan lese mer om dersom du selv mottar en innsigelse mot et merke du har søkt om. Det er ubehagelig å stå midt i en slik prosess uten å ha tenkt gjennom den på forhånd, men langt bedre enn å bli møtt med et inngrepskrav etter at du har bygget merkevaren i årevis.

Hva et registrert varemerke beviser som du ellers må bevise selv

Uten registrering står du med bevisbyrden for at merket er innarbeidet, at en betydelig del av kundegruppen faktisk kjenner det igjen som ditt. Det krever dokumentasjon: omsetningstall, markedsføringskostnader, medieomtale, kundeundersøkelser samlet over flere år, ikke bare et par skjermbilder fra Instagram. Med registrering er den diskusjonen over før den begynner. Du viser fram registreringsbeviset, og motparten må argumentere mot en rettighet Patentstyret allerede har anerkjent, ikke mot en påstand du selv må underbygge. Forskjellen merkes særlig når du sender krav om stans til noen som bruker et lignende navn – et brev med henvisning til et registreringsnummer blir tatt langt mer alvorlig enn et brev som bygger på at du var først ute. Husk også at registreringen bare gjelder i Norge, og at vernet stopper ved grensen med mindre du søker bredere internasjonalt, for eksempel gjennom en internasjonal søknad som bygger videre på den norske.

Kan du søke selv, eller trenger du hjelp fra en fullmektig?

Du kan sende søknaden selv direkte til Patentstyret, og for et enkelt ordmerke i én eller to klasser er det fullt mulig uten hjelp utenfra. Det som gjerne trekker deg mot å bruke en patentrådgiver eller advokat med varemerkeerfaring, er de tilfellene der navnet ligger tett opp mot noe som allerede er registrert, eller der virksomheten skal ut i flere land samtidig. Da koster en times rådgivning langt mindre enn å oppdage et halvt år inn i prosessen at søknaden var formulert for smalt, eller at riktig klasse ble utelatt. Josefine endte med å bruke en rådgiver andre gang, etter at hun selv hadde søkt en gang med et resultat hun ikke var fornøyd med. Forskjellen var ikke prisen på selve søknaden, men at rådgiveren så konfliktene hun selv ikke hadde blikk for.

Fornyelse hvert tiår og hva som skjer om fristen glipper

Registreringen varer i ti år fra registreringsdagen, og kan fornyes for nye tiårsperioder uten noen øvre grense, så lenge du betaler fornyelsesgebyret i tide. Mange små bedrifter glemmer datoen fordi den ikke dukker opp i noen kalender de faktisk sjekker – sett derfor et eget varsel så snart registreringen er i boks, ikke ni år senere. Lar du fristen gå ut uten å fornye, mister du vernet, og navnet blir i prinsippet tilgjengelig for andre å registrere. Det skjer sjeldnere enn man skulle tro, men det skjer, og konsekvensen kan være at et merke som er bygget opp gjennom et helt tiår med markedsføring, plutselig står uten noe formelt vern den dagen noen andre oppdager at fornyelsen uteble. Varemerke er dessuten bare ett av flere vern for et firmanavn; foretaksnavn, varemerke og domene beskytter ulike ting, og du bør ha oversikt over alle tre.

Kort oppsummert

• Et registrert varemerke hos Patentstyret varer i ti år fra registreringsdagen og kan fornyes for nye tiårsperioder uten tidsbegrensning.
• Registrering gjelder bare de varene og tjenestene du har søkt beskyttelse for i valgte klasser, ikke navnet generelt.
• En forundersøkelse i varemerkeregisteret før du søker avdekker konflikter du ellers først oppdager gjennom en innsigelse.
• Med registrering slipper du å bevise at merket er innarbeidet, siden registreringsbeviset er beviset i seg selv.
• Sett selv et varsel for fornyelse hvert tiår, siden fristen sjelden dukker opp automatisk noe annet sted.