Testament for foreldre med barn under 18: dette bør du ta stilling til

Hvem skal ta seg av barna hvis dere begge dør?

Dør den ene av foreldrene som har foreldreansvaret sammen, får den andre foreldreansvaret alene (barnelova § 38). Det er først hvis begge dør, at spørsmålet om hvem som skal ta over, blir akutt. Hvis den gjenlevende ikke bodde sammen med barnet da dødsfallet skjedde, kan andre reise sak om foreldreansvaret innen seks måneder etter dødsfallet. Når retten avgjør foreldreansvaret etter et dødsfall, bør den legge vekt på den avdødes ønsker, særlig når de er uttrykt skriftlig (barnelova § 64).

Loven sier ikke at et testament binder retten, men skriftlige ønsker teller med. Skriv derfor ned hvem dere ønsker som omsorgspersoner for barna, og hvorfor. Personen må være villig og egnet. For pengesaker gjelder en annen regel: mangler barnet en verge, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller midlertidig verge (vergemålsloven § 16). Den som oppnevnes, må være egnet og må samtykke (§ 28).

Hva skjer med arven til barna uten testament?

Barna arver som livsarvinger. Er foreldrene gift, har ektefellen rett til en firedel av arven, minst fire ganger grunnbeløpet, og resten går til barna, hvis ikke annet er bestemt (arveloven § 8). Barnet er mindreårig til det fyller 18 år, og vergen handler for barnet i økonomiske forhold. Er barnets finansielle formue over to ganger folketrygdens grunnbeløp, forvaltes den av statsforvalteren (vergemålsloven §§ 48 og 49).

Det er ofte bra nok. Men noen foreldre vil ha mer kontroll, enten over hvem som forvalter pengene, hvordan de brukes, eller når barnet får dem.

Kan foreldre med barn under 18 bestemme i testamentet hvordan arven forvaltes?

Ja. Vergemålsloven begrenser ikke arvelaterens adgang til å bestemme ved testament at arv som tilfaller en person med verge, skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte (§ 95). Bestemmelsen om hvordan arv skal forvaltes, må fremgå av testamentet. Finansielle eiendeler som arvelateren har fastsatt skal forvaltes særskilt etter § 95, skal ikke forvaltes av statsforvalteren (§ 49). Dere kan for eksempel bestemme at en navngitt person skal forvalte pengene, at de skal brukes til utdanning, eller at barnet ikke skal få dem utbetalt før en bestemt alder, innenfor grensene i § 53 for pliktdelsarven.

Vil dere ha hjelp til å gjennomføre skiftet, kan dere utpeke en testamentsfullbyrder, en bestemt navngitt person som gjennomfører skiftet. En slik bestemmelse er ikke bindende for livsarvinger eller ektefelle (arveloven § 99).

Kan arven bindes til barnet fyller 25 år?

For pliktdelsarven er svaret ja, innenfor grenser. Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Avkastningen av arven tilfaller uansett livsarvingen (arveloven § 53). Pliktdelsarven er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet per barn (§ 50).

Du kan ikke binde pliktdelsarven lenger enn til 25 år, og du kan ikke holde tilbake avkastningen. Det må også finnes en grunn: bindingen må være til barnets beste. For den delen av arven som går utover pliktdelen, har arveloven § 53 ingen tilsvarende grense, og vergemålsloven § 95 er utgangspunktet.

Hva skjer hvis barnet dør før 18?

Dere kan bestemme hvordan et barns mottatte pliktdelsarv skal fordeles hvis barnet dør før fylte 18 år. Bestemmelsen mister sin virkning når barnet fyller 18, eller hvis barnet før det oppretter testament eller får barn (arveloven § 54). Uten en slik bestemmelse følger arven vanlige regler. Vil dere sikre at arven går til en bestemt slekt eller person, bør dere ta stilling til dette.

Hva med uskifte og den lengstlevende?

Den lengstlevende ektefellen kan som hovedregel overta felleseiet uskiftet overfor barna (arveloven § 14). Arveoppgjør av uskifteformuen til et mindreårig barn krever samtykke fra både vergen og statsforvalteren (§ 24). Vil dere begrense den lengstlevendes rett til uskifte, kan det gjøres ved testament bare hvis den lengstlevende kjente testamentet før dødsfallet (§ 17).

Et eksempel: Mari og Stian er gift og har Elias på 7 år og Nora på 4 år. De eier en bolig på 3 400 000 kroner og har 800 000 kroner i sparing. De skriver hver sitt testament med to vitner, begge over 18 år og uten arv i testamentet. Der står det at Maris søster Tuva er den de ønsker som omsorgsperson for barna hvis begge dør, og at Maris bror Håkon skal være testamentsfullbyrder. Barnas pliktdelsarv skal ikke kunne disponeres før de fyller 25 år, fordi de mener det er best for barna at ikke en stor sum utbetales ved 18. Mari og Stian skriver også at hvis Elias eller Nora dør før 18, skal hans eller hennes arv gå til søsteren.

Kort oppsummert

• Foreldre til barn under 18 bør i testamentet ta stilling til hvem som skal ta seg av barna, hvordan arven forvaltes, når barna får pengene og hva som skjer hvis barnet dør.
• Skriftlige ønsker om omsorgspersoner teller med når retten avgjør foreldreansvaret (barnelova § 64), men binder ikke retten.
• Vergemålsloven § 95 lar dere bestemme i testamentet hvordan arven forvaltes eller brukes. Pliktdelsarven kan bindes til 25 år når det er til barnets beste (arveloven § 53).
• Dere kan bestemme hva som skjer med arven hvis barnet dør før 18 år (arveloven § 54).