Hva er pliktdelsarv?
Pliktdelsarv er arven barn, barnebarn og andre livsarvinger har krav på selv om arvelateren har skrevet testament. Etter arveloven § 50 er pliktdelen to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hver barnelinje.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pliktdelen setter grensen for testamentet
Lovgrunnlaget er arveloven § 50. Regelen betyr ikke at barna alltid får hele arven. Den betyr at arvelateren ikke kan bruke testament til å gripe inn i den delen loven beskytter.
| Del av arven | Hva betyr det? |
|---|---|
| Pliktdelsarv | Den beskyttede delen livsarvingene har krav på |
| Friarv | Den delen arvelateren kan testamentere fritt |
| Øvre grense | Pliktdelen er begrenset til 15 G per barn eller barnelinje |
Barnelinje er viktig
Hvis et barn er død, går vurderingen videre til dette barnets etterkommere. Da gjelder pliktdelsgrensen for barnets linje, ikke som en ny full grense til hvert enkelt barnebarn.
✅ Huskeregel: Pliktdelsarv beskytter verdien av arven, ikke nødvendigvis retten til én bestemt ting.
Praktisk eksempel
Einar dør 6. mars 2026. Han har to barn, Sara og Mikkel, og har testamentert alt til en venn. Testamentet kan bare virke innenfor det Einar kunne råde over. Sara og Mikkel kan kreve pliktdelsarv etter § 50. Hvis boet er stort, må man også bruke grensen på 15 G per barn.
Hva kan du gjøre nå?
Finn først nettoverdien i boet. Trekk deretter ut eventuell ektefelle- eller samboerarv hvis den gjelder. Deretter vurderer du livsarvingenes pliktdel etter § 50 og om testamentet bare disponerer over friarven. Hvis testamentet gir bort bestemte eiendeler, må også § 51 vurderes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.