Båndlegging av arv til barnebarn til fylte 25 – hvordan gjøres det?

Ove vil ikke at 19-åringen skal få alt på én gang

Ove har solgt firmaet sitt og sitter med en betydelig sum han vil gi videre til det eldste barnebarnet. Barnebarnet er 17 nå, og Ove er ærlig på at han ikke stoler på at pengene varer lenge hvis de kommer inn på konto samtidig med at hun blir myndig. Han vil at hun skal ha dem, bare ikke ennå, og helst ikke alt på samme dag. Ove har tre barnebarn til, men det er bare denne ene summen, arvet etter salget av firmaet, han vurderer å knytte vilkår til. Resten av formuen hans går som normalt gjennom testamentet uten noen forvaltningsklausul. Ove selv fikk aldri noen tilsvarende sum i ung alder, og husker godt hvordan et par jevnaldrende brukte opp en arv på kort tid uten å ha noen erfaring med å forvalte penger.

Hva loven faktisk gir arvelater lov til å bestemme

Norsk arverett gir testator vid adgang til å knytte vilkår til det som testamenteres, deriblant at midlene skal forvaltes av noen andre fram til en bestemt alder før mottakeren rår fritt over dem. Dette omtales gjerne som å båndlegge arv. Adgangen er størst for det som går ut over pliktdelen, altså friarven, siden testator i utgangspunktet kan gi den bort på de vilkårene han vil, se også kan man sette vilkår for arv til barn. For selve pliktdelsarven, altså det barna uansett har krav på etter arveloven § 50, er handlingsrommet noe snevrere, og et vilkår som i realiteten fratar arvingen kontroll over pliktdelen i mange år etter myndighetsalder, kan bli satt til side hvis det virker urimelig.

Hvordan forvaltningen faktisk fungerer i praksis

Er barnebarnet fortsatt mindreårig når arven faller, overtar Statsforvalteren normalt forvaltningen av kapital over en viss størrelse, med mindre testamentet peker ut noen andre til å forvalte pengene og setter rammer for hvordan. Ove kan for eksempel utpeke barnebarnets far eller en revisor til å forvalte summen fram til hun fyller 25, med årlige utbetalinger til studier og bolig underveis, og resten samlet ved 25-årsdagen. Blir barnebarnet myndig lenge før pengene skal frigis, er det fortsatt testamentets vilkår, ikke vergemålsloven alene, som styrer hvem som har hånd om pengene i mellomtiden. En slik ordning krever at forvalteren fører et enkelt regnskap over det som tas ut og det som blir stående, slik at barnebarnet ved 25-årsdagen kan se hva som har skjedd med summen underveis, ikke bare motta en saldo uten forklaring.

Hva Ove bør gjøre for at vilkåret faktisk holder

Vilkåret må formuleres presist i selve testamentet, ikke som en muntlig forutsetning eller et eget brev ved siden av. Ove bør skrive konkret hvem som forvalter pengene, hvilke uttak som er tillatt underveis, og hva som skjer hvis forvalteren dør eller blir uskikket før barnebarnet fyller 25. Testamentet for øvrig følger de vanlige kravene: papirform, testators signatur, og bekreftelse fra to vitner uten tilknytning til dem som arver. Et vilkår formulert løst, som «pengene skal forvaltes fornuftig», gir i praksis ingen bindende føring og bør unngås helt. Ove bør også notere hva som skjer med restsummen dersom barnebarnet selv dør før hun fyller 25, slik at ikke det spørsmålet blir stående ubesvart midt i en allerede vanskelig situasjon for resten av familien.

Når en advokat bør sette opp båndleggingen

Et enkelt testament kan mange skrive selv, men et vilkår om båndlegging med forvaltning over flere år er noe annet. Formuleringen avgjør om vilkåret faktisk styrer noe etter Oves død, når han selv ikke lenger kan forklare hva han mente. En advokat med arverett som felt bør sette opp denne delen, gjerne i samråd med den som skal forvalte pengene, og testamentbyggeren kan være et greit sted å starte på resten av dokumentet. Regn med tre til fem timer, altså 10 000 til 20 000 kroner avhengig av hvor mange vilkår og hvor mye kapital det er snakk om, penger som er små sammenlignet med summen som faktisk skal beskyttes. Ove bør også ta med de tre andre barnebarna i samtalen med advokaten, ikke fordi de skal ha samme vilkår, men for å unngå at den ene som får en forvaltet sum, sitter igjen med følelsen av å være mistrodd sammenlignet med søsknene.

Kort oppsummert

• Å båndlegge arv betyr at midlene forvaltes av noen andre fram til en alder testator selv setter, ikke av mottakeren selv med en gang.
• Handlingsrommet er størst for friarven og noe snevrere for den delen som er pliktdelsarv til egne barn.
• Er mottakeren mindreårig når arven faller, overtar Statsforvalteren normalt forvaltningen med mindre testamentet peker ut noen andre.
• Vilkåret må stå presist i selve testamentet, med navngitt forvalter og klare regler for uttak, for å holde i praksis.
• Sett opp en slik klausul med advokat, typisk 10 000 til 20 000 kroner, fordi en løst formulert setning ofte ikke er bindende.