Barnelova
§ 64 — Hva skjer i domstolen når foreldreansvaret er tomt etter dødsfall?
Når en forelder med foreldreansvar dør, er det ikke hvem som helst som kan ta over. Tingretten avgjør hvem som får ansvaret og hvor barnet skal bo.
Kort svar
Hvis en gjenlevende forelder manglet foreldreansvar og ikke bodde med barnet da den andre forelderen døde, får de ikke barnet automatisk. Den gjenlevende kan da reise sak for tingretten for å kreve ansvaret. Tingretten vurderer saken grundig og kan velge å gi barnet til faren, eller til andre i barnets krets (som besteforeldre) hvis det er best for barnet.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 64 er den lange prosedyre-regelen for hva som skjer i retten når en forelder dør, og det er strid om hvem som skal overta barnet.
Situasjon 1: Mor dør, far hadde felles ansvar (Første ledd) Etter § 38 vet vi at hvis mor dør, og far hadde felles ansvar, så får far barnet automatisk. MEN: Hva hvis far bor i en annen by, og barnet har bodd 100 % hos mor og en stefar de siste fem årene? For å hindre at barnet blir revet brutalt vekk fra alt det kjenner, gir loven stefaren (eller besteforeldre) en frist på 6 måneder etter dødsfallet til å saksøke faren. Stefaren kan kreve å få foreldreansvaret i stedet. Retten må da vurdere om faren skal få beholde sitt automatiske ansvar, eller om barnets trygghet hos stefaren veier tyngre.
Situasjon 2: Partnerdrap (Andre og tredje ledd) Hvis den gjenlevende er siktet for å ha drept den andre forelderen, mister de retten til å få barnet på vanlig måte. Da kan tanter, onkler eller fosterforeldre saksøke for å ta over. Terskelen for at en partnerdraps-tiltalt skal få tilbake barnet sitt, er enormt høy. Loven sier at de bare kan få ansvaret hvis det "klart er til det beste for barnet".
Hvordan tenker dommeren? (Fjerde og femte ledd) Dommeren skal ikke gjette. Dommeren skal hente inn barnevernet for en vurdering. Videre sier loven at dommeren bør se på hva den avdøde skrev før de døde (f.eks. i et testamente). Testamentet er ikke bindende, men det veier tungt i vurderingen. Dommeren har stor frihet i dommen:
- Retten kan gi barnet til faren.
- Retten kan gi barnet til mormor og morfar sammen.
- Retten kan sette et vilkår: "Far får barnet, men barnet skal bo hos stefar i to år til for å fullføre barneskolen før det flytter til far".
Finner ikke retten noen egnet kandidat blant slekt og venner, overlates problemet til staten. Retten gir da barnevernet beskjed om å plassere barnet i et offentlig fosterhjem (sjuende ledd).
Eksempel
Eksempel · Saken om onkel og pappa
Maria dør av kreft. Sønnen Tobias (7) har bodd alene hos mor hele livet. Faren, Pål, mistet foreldreansvaret i retten for tre år siden på grunn av rus. Når Maria dør, står Tobias alene. Marias bror (onkel) går til tingretten og ber om foreldreansvaret for Tobias. Pål møter også opp og sier at han nå er rusfri, og vil ha sønnen sin. Retten henter inn rapporter fra barnevernet og ser at Maria i sitt testamente skrev at broren var den tryggeste omsorgspersonen. Siden Pål var fraværende, og Tobias elsker onkelen sin, dømmer retten (etter § 64) foreldreansvaret og det faste bostedet til onkelen. Retten gir imidlertid Pål samværsrett annenhver helg.
Vanlige feil
- Slektninger venter 7 måneder etter dødsfallet med å saksøke den gjenlevende forelderen (Fristen i første ledd er absolutt 6 måneder for å angripe det automatiske ansvaret).
- Tro at et testamente sikrer at stefar får beholde barnet (Testamentet er bare rådgivende for dommeren, den biologiske faren står sterkt).
Hva bør du gjøre?
Dersom du som far/mor står uten foreldreansvar og eksen din dør, må du handle umiddelbart. Kontakt retten der barnet bor for å reise sak og krev ansvaret for barnet ditt.
Er du en steforelder eller nær slektning som har hatt den daglige omsorgen før dødsfallet, og du ser at barnets liv vil bli knust hvis det flyttes til en fjern biologisk forelder: Kontakt advokat den uken dødsfallet skjer for å sende en stevning med krav om "førebels avgjerd" (hastevedtak), slik at barnet blir der det er inntil rettssaken er over.