Barnelova

§ 38 — Hvem får barnet hvis en forelder dør?

En grusom, men nødvendig lov. Hva skjer med foreldreansvaret for et barn hvis den ene forelderen dør? Svaret avhenger av hvem som bodde med barnet, og om det var drap.

Kort svar

Hvis én forelder dør, får den gjenlevende (som hadde felles foreldreansvar) automatisk ansvaret for barnet alene. Hadde avdøde foreldreansvaret alene, får den gjenlevende ansvaret bare dersom de alle bodde sammen. Hvis ikke, må staten (tingretten) avgjøre hvem som får barnet.

Paragraftekst

Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg å ha valda den andre forelderen sin død, skal retten ta førebels avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 64 b. Døyr ein forelder som har foreldreansvaret aleine, får den attlevande foreldreansvaret dersom barnet budde saman med begge ved dødsfallet. Dette gjeld ikkje i høve der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd som nemnt i første stykket andre punktum. Attlevande og andre kan krevje å få foreldreansvar etter reglane i §§ 64 til 64 d.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragrafen sikrer en smidig og trygg overgang for barn som mister en forelder, slik at de ikke blir stående uten formelle verger midt i sorgen.

Loven deler det inn i to hovedsituasjoner:

1. Dere hadde felles foreldreansvar Dette gjelder nesten alle som var gift eller ugifte og hadde registrert felles ansvar. Dør mor i en bilulykke, trenger ikke far gjøre noe som helst med papirene. Han står igjen med foreldreansvaret (100 %) helt automatisk. Dette gjelder selv om de var skilt, og barnet bodde mest hos mor. Far er nå den eneste foresatte.

2. Avdøde hadde foreldreansvaret alene Kanskje mor hadde nektet far foreldreansvar, og han hadde ingenting med barnet å gjøre, og bodde i en annen by. Dør mor i en slik situasjon, får ikke far automatisk barnet. Da vil barnet stå uten foreldreansvar (etter at mor dør), og da er det domstolen (tingretten) som må holde et rettsmøte. Domstolen vil kalle inn barnevernet og vurdere: Er det best for barnet å flytte til far (som er en fremmed), eller bør mormor eller fosterforeldrene overta foreldreansvaret? (Dette utdypes i § 64). Men: Hvis far og mor faktisk bodde sammen da hun døde, og han var en del av hverdagen (til tross for manglende signatur på fellesansvaret), arver han foreldreansvaret automatisk.

Partnerdrap - den mørke unntaksregelen Loven har en spesialregel for drap. Hvis mor dør, og far blir siktet eller tiltalt for å ha drept henne (forsettlig, ikke ved uhell), mister han automatisk og umiddelbart alt foreldreansvar. Retten vil ta en hastebeslutning (§ 64 b) og frata ham ansvaret for barnet med det samme, slik at han ikke lenger kan kontrollere barnets papirer, helse og arv fra cellen.

Eksempel

Eksempel · Skilsmisse-tragedien

Jonas og Kine er skilt. De har felles foreldreansvar for 9 år gamle Elias, men Elias bor fast hos Kine. Kine dør brått av hjerteinfarkt. Kines søster rykker inn, mener at Jonas er en udugelig far, og krever å få omsorgen for Elias fordi hun og Kine var så nære. Hun har ingen støtte i loven. Etter § 38 (fordi de hadde felles ansvar) glir foreldreansvaret og bostedet automatisk og fullt ut over på Jonas. Han er nå eneste foresatte. Hvis søsteren mener Jonas er en fare for barnet, må hun enten varsle barnevernet eller reise sak for tingretten. Men inntil en dommer stopper ham, er Elias hans.

Vanlige feil

Tante/Mormor tror de har krav på å overta barnet fordi de var naboer med mor og bisto mye, og nekter å levere ut barnet til faren som dukker opp.
Den gjenlevende forelderen (uten foreldreansvar) tror at fordi de er biologisk opphav, tilfaller barnet dem umiddelbart, og dukker opp for å "hente" barnet ved mors død (dette må via domstolen i sak etter § 64).

Hva bør du gjøre?

Dumme spørsmål

Hva om mor har skrevet i testamentet sitt at søsteren hennes skal ha barnet, ikke far?

Mor kan skrive hva hun vil i et testamente, og domstolen skal legge vekt på hennes siste vilje hvis de må behandle en sak. Men barn er ikke gjenstander, og et testamente overstyrer aldri lovens automatikk i § 38. Hadde far felles foreldreansvar, går ansvaret til ham. Testamentet faller "bort".