Småkrav eller allmennprosess: forskjellen forklart

Hva som avgjør hvilken prosess saken får

Småkravprosessen er den ordinære måten å behandle små krav på (tvisteloven § 10-1). Den brukes i tre situasjoner:

• Tvistesummen er under 250 000 kroner. Da er småkrav hovedregelen.
• Tvistesummen er 250 000 kroner eller mer, men partene samtykker og retten beslutter at småkravprosess skal brukes.
• Saken gjelder ikke formuesverdier, retten finner småkravprosess forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg det.

Noen saker går likevel alltid etter allmennprosess. Det gjelder gruppesøksmål, saker etter spesialprosess med mindre en lov sier noe annet, saker der partene ikke fritt kan rå over tvistegjenstanden, og saker som har vesentlig betydning ut over den konkrete tvisten. Er partene uenige om prosessformen, avgjør retten det ved kjennelse. Hvordan tvistesummen regnes ut, står i kapittel 17.

Saksgangen i allmennprosess

Allmennprosessen bygger på en full saksforberedelse. Saksøkeren leverer stevning, og saksøkte får en frist til å inngi tilsvar som normalt bør være tre uker (§ 9-3). Straks tilsvaret er inngitt, legger retten en plan for den videre behandlingen sammen med partene. Planen kan omfatte rettsmekling, sakkyndige, rettsmøter underveis og tidspunkt for hovedforhandlingen, som bare av særlige grunner kan settes senere enn seks måneder etter stevningen (§ 9-4).

Saksforberedelsen avsluttes som regel tre uker før hovedforhandlingen, og partene leverer vanligvis sluttinnlegg senest to uker før (§ 9-10). Hovedforhandlingen er muntlig, med bevisføring og prosedyre. Retten settes med to meddommere hvis en av partene krever det eller retten finner det ønskelig (§ 9-12), og saken kan vare flere dager.

Saksgangen i småkravprosess

Her er saksforberedelsen kortere, og retten legger vekt på å finne ut raskt om det er mer som må gjøres, og om saken kan løses i minnelighet (§ 10-2). Partene må varsle om bevis og sende inn dokumenter senest en uke før rettsmøtet. Den muntlige sluttbehandlingen kan bare vare mer enn én dag hvis det er særlig sterke grunner, og den kan holdes som fjernmøte (§ 10-3). Bevis gjennomgås bare så langt det er grunn til det. Fagkyndige meddommere får du bare hvis en part krever det innen én uke etter at retten mottok tilsvaret, og det er ønskelig av hensyn til en forsvarlig behandling.

Dommen skal normalt foreligge innen fire måneder etter stevningen, og den kan avsies ved rettsmøtets slutt (§ 10-4). Begrunnelsen kan være kort: dommen skal bare forklare hva saken gjelder, gjengi påstandene og redegjøre for hva retten har lagt vekt på.

Utgiftene og anken: her merker du forskjellen

Den største forskjellen er sakskostnadene. I allmennprosess har vinneren som utgangspunkt krav på full erstatning for sine nødvendige kostnader fra motparten (§ 20-2 og § 20-5). I småkravprosess er listen over utgifter som kan erstattes, begrenset til reise, rettsgebyr, bevisføring og rettshjelp og fagkyndige meddommere, og erstatningen for rettshjelp har et tak på 20 prosent av tvistesummen, men taket er alltid minst 2 500 og aldri over 50 000 kroner, uten merverdiavgift (§ 10-5).

Taket verner den som taper mot en høy regning fra motpartens prosessfullmektig, men det begrenser også det vinneren får igjen. Har du høye kostnader i en liten sak, kan du måtte bære en del selv. Det bør du ha regnet med før du tar inn en prosessfullmektig til en sak med lav tvistesum, fordi bistanden fort koster mer enn taket gir deg tilbake.

Også reglene om kostnadsoppgave virker annerledes. I saker som avgjøres etter muntlig forhandling må du levere en oppgave over kostnadene når de kreves erstattet, og uten oppgave får du ikke tilkjent sakskostnader (§ 20-5 tredje og sjette ledd). I småkravsaker gir taket i § 10-5 rammen for hva som kan tilkjennes.

Dom i småkravsak kan ankes etter reglene for dommer i allmennprosess (§ 10-6). Taket på sakskostnader gjelder ikke kostnader ved anke (§ 10-5 fjerde ledd). Lagmannsretten kan også oppheve en småkravdom og sende saken tilbake til tingretten ved feil i rettsanvendelsen eller vesentlige feil i saksbehandlingen (§ 29-12).

Kort oppsummert

• Småkrav eller allmennprosess: under 250 000 kroner går saken som hovedregel etter småkravprosess.
• Over 250 000 kroner kan småkrav brukes bare hvis partene samtykker og retten beslutter det.
• Småkravprosess har kortere saksforberedelse, kort dom og normalt dom innen fire måneder.
• Rettshjelp i småkravsak dekkes bare med inntil 20 prosent av tvistesummen, mellom 2 500 og 50 000 kroner.
• I allmennprosess gjelder hovedregelen om full erstatning for nødvendige kostnader.