Delvis medhold i retten – hvem betaler sakskostnadene?
Ved delvis medhold i retten er hovedregelen at du bare har krav på sakskostnader hvis du har vunnet saken, og det har du når du får medhold fullt ut eller i det vesentlige. Får du medhold av betydning uten å vinne, kan retten likevel gi deg sakskostnader hvis tungtveiende grunner tilsier det. Retten ser blant annet på hvor stor del av kravet du fikk, og om du avslo et rimelig forlikstilbud. Er utfallet omtrent likt, ender partene ofte med å bære hver sine kostnader.
Når delvis medhold blir regnet som seier
Loven skiller mellom å vinne og å få delvis medhold. En part har vunnet saken når hun har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Da har hun krav på full erstatning for nødvendige sakskostnader fra motparten, etter tvisteloven § 20-2.
Ordene «i det vesentlige» betyr at små avvik ikke stopper kravet. Får kjøperen nesten hele prisavslaget hun krevde, er det normalt en seier. Får hun bare en mindre del, er det delvis medhold, og da gjelder en annen regel. Det finnes ingen fast prosentgrense. Retten vurderer utfallet samlet.
Slik vurderer retten sakskostnader ved delvis medhold
Har du fått medhold av betydning uten å vinne, kan du få sakskostnader hvis tungtveiende grunner tilsier det, etter tvisteloven § 20-3. Regelen er en unntaksregel. Retten må ha en god grunn for å flytte kostnadene over på motparten, og det er du som ønsker sakskostnader, som må argumentere for det.
Retten legger blant annet vekt på:
- hvor mye av kravet du fikk igjen
- om motparten hadde grunn til å la saken gå til dom
- om du eller motparten avslo et rimelig forlikstilbud
- om saken var tvilsom, slik at begge hadde en god sak
Motparten kan også fritas helt eller delvis for å betale når tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det er tvisteloven § 20-2 som sier at det for eksempel gjelder når saken var tvilsom, eller når vinneren avslo et rimelig forlikstilbud. Et forlikstilbud du sa nei til, kan altså svekke kravet ditt til kostnader selv om du senere vant.
Hvilke kostnader kan kreves dekket
Full erstatning dekker nødvendige kostnader, og retten ser på om det var rimelig å pådra dem ut fra hva saken betydde. Det gjelder rettsgebyret, utgifter til sakkyndig og vitner, reiseutgifter og advokat. Er saken liten, kan retten mene at en dyr advokat ikke var nødvendig.
I forliksrådet dekkes blant annet rettsgebyret, reiseutgifter og inntil fire ganger rettsgebyret til rettshjelp. Rettsgebyret er 1 345 kroner i 2026, så taket for rettshjelp er 5 380 kroner.
Sakskostnader i småkravsaker
Er tvistesummen under 250 000 kroner, går saken som småkravsak. Da er reglene strengere. Utgifter til rettshjelp kan bare erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen. Det er likevel alltid inntil 2 500 kroner, og aldri mer enn 50 000 kroner utenom mva.
Du må levere en kostnadsoppgave ved rettsmøtets slutt. Leverer du ikke den, tilkjennes du ikke sakskostnader, selv om du har vunnet. Dette er en fallgruve for den som fører saken selv, og mange overser det. Få oppgaven ferdig før siste rettsmøte, med kvitteringer på gebyr og andre utlegg.
Slik gikk det for Synnøve
Synnøve krevde 150 000 kroner i prisavslag for en taklekkasje. Selgeren mente skaden var mindre og hadde tilbudt 60 000 kroner før saken startet. Synnøve avslo tilbudet og gikk til retten. Retten ga henne 70 000 kroner i prisavslag. Utfallet lå altså nær selgerens tilbud og langt under kravet hennes.
Synnøve ba om sakskostnader, men retten mente hun ikke hadde vunnet saken, siden hun fikk under halvparten av det hun krevde. Retten så også at hun hadde avslått et forlikstilbud som lå nær det hun til slutt fikk. Ingen tungtveiende grunner talte for at selgeren skulle dekke kostnadene hennes, og hver av partene bar sine egne. Synnøve sto igjen med et prisavslag på 70 000 kroner, men måtte selv dekke gebyret og advokaten.
Slik holder du kostnadsrisikoen nede
Det er lett å tenke at en dom som gir deg noe, også gir deg regningen dekket. Slik er det ikke. Retten ser på saken som en helhet, og en dom som ligger nær motpartens tilbud, gir sjelden grunn til å flytte kostnadene. Tenk derfor gjennom hva du vil sitte igjen med etter at du har betalt egne kostnader, ikke bare hva du krever.
Ta forlikstilbud på alvor og vurder dem mot det du realistisk kan vente å få. Krev ikke mer enn du kan begrunne, for et for høyt krav gjør at delvis medhold lett blir et tap. Hold kostnadene til det som er nødvendig, og få kostnadsoppgaven med. Hvis saken kan løses ved mekling utenfor retten, slipper du både risikoen og ventetiden. Kostnadene til ekspert kan bli store, og reglene finner du i sakkyndig i retten, hvem velger og hvem betaler. For hele løpet fra forliksråd til dom, se boligtvist i retten. Gebyrene er beskrevet i rettsgebyret i boligsaker.
Kort oppsummert
- Ved delvis medhold i retten får du bare sakskostnader hvis du har vunnet i det vesentlige eller tungtveiende grunner tilsier det.
- Et forlikstilbud du avslo, kan svekke kravet ditt til sakskostnader.
- I småkravsaker er dekningen av rettshjelp strengt begrenset, og uten kostnadsoppgave får du ingen sakskostnader.
- Ved delvis medhold er det vanlig at partene bærer hver sine kostnader, så vurder forlik før hovedforhandlingen.