Skjeggkre i borettslaget: selger, styret eller skadedyrfirma?

Skjeggkre i borettslag: tre mulige ansvarlige

Når skjeggkre dukker opp i en leilighet i borettslag, er det tre parter som kan være ansvarlige, og de ansvarer for hver sin del.

Selgeren svarer for det som var en mangel ved leiligheten da du overtok, og for opplysninger han ga eller holdt tilbake. Borettslaget, ved styret, svarer for bygningen og fellesarealene, og for felles rør og ledninger. Skadedyrfirmaet er verken ansvarlig for at dyrene kom, eller for kostnaden, men det er det som utfører bekjempelsen, og det er mest aktuelt å bruke det når du selv eller styret har bestemt at noe skal gjøres.

Avhendingslova gjelder tilsvarende når du kjøper en andel i et borettslag. Vurderingen av mangel er derfor den samme som ved kjøp av en vanlig bolig, men den praktiske situasjonen er annerledes, fordi dyrene lett vandrer mellom leilighetene.

Hva selgeren kan være ansvarlig for

Skjeggkre er ifølge Folkehelseinstituttet vanligst i moderne leiligheter og finnes i hele landet. De er 10–14 mm lange, og de gjør normalt liten skade, men mange synes de er plagsomme. De sprer seg med pappesker, paller og møbler, og gjennom rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger.

Det siste er viktig i et borettslag. Har naboen dem, kan de ha kommet gjennom veggen, og da er det ikke gitt at selgeren har gjort noe galt. Loven har ingen tydelig regel om skjeggkre. Vurderingen bygger på det som vanligvis avgjør slike saker: om selgeren visste om dyrene og ikke sa fra, og om leiligheten var slik du kunne forvente. Har selgeren tidligere hatt skadedyrfirma til å behandle leiligheten, kan det være en opplysning du skulle ha fått.

Kjøper du en leilighet som er beskrevet som fri for skadedyr, og det ikke stemmer, er det dessuten et spørsmål om uriktige opplysninger fra selgeren eller i annonsen. Du må selv sannsynliggjøre at dyrene fantes ved overtakelsen. Ser du dem for første gang etter noen måneder, er det vanskelig å vite.

Hva styret og borettslaget kan være ansvarlig for

Andelseieren skal etter burettslagslova § 5-12 holde boligen i forsvarlig stand og vedlikeholde blant annet rør, ledninger og innvendige flater. Borettslaget skal etter burettslagslova § 5-17 holde bygninger og eiendom ellers i forsvarlig stand, og vedlikeholde felles rør, ledninger og kanaler som går gjennom leiligheten. Fordelingen kan være endret i vedtektene, så det er nødvendig å lese dem.

Er det skjeggkre i felles ventilasjonskanaler eller i sjakter der ledninger går gjennom flere leiligheter, kan det tale for at styret må sørge for behandling. Skadedyrforskriften pålegger dessuten eier eller bruker av en bygning å sørge for tiltak for å forebygge og oppdage skadedyr, og for å utrydde dem når forekomsten tilsier det. Sitter dyrene bare i én leilighet, hviler oppgaven naturlig på den som eier eller bruker den.

Slik gikk det for Vilde

Vilde kjøpte en toroms i et borettslag i mars. I mai fant hun tre lange, sølvgrå insekter på badet, og i juni var det flere. En nabo fortalte at det hadde vært skjeggkre i oppgangen før, men at ingen hadde klaget.

Hun sendte først bilder og en kort beskrivelse til styret og spurte om det var meldt inn tilfeller i bygget. Styret svarte at to andre leiligheter hadde hatt dem, og at de ville sende ut informasjon til alle beboerne. Deretter skrev hun til selgeren og spurte om han hadde hatt skadedyr, og hun bad om å få se eventuelle fakturaer.

Selgeren svarte at han hadde sett noen få dyr i vinter, men trodd at de var sølvkre og ikke hadde tenkt at det var noe å nevne. Vilde hadde ingenting som viste at selgeren visste hva dyrene var, og hun hadde ikke funnet spor av behandling før salget. Kravet mot selgeren ble derfor ikke fulgt opp. Hun brukte i stedet et skadedyrfirma på egen leilighet og ba styret koordinere behandling av flere leiligheter samtidig, og styret innkalte til et møte om saken.

Hvorfor firmaet ofte bør koordinere med styret

Skjeggkre bekjempes med forgiftet åte, og det tar tid før alle dyrene har spist av den. Utviklingen fra egg til voksen tar fra atten måneder til tre år. Behandler du bare din egen leilighet mens naboene har dyr, kan de komme tilbake. Gift bør normalt brukes av profesjonelle, og bekjempelsen krever ofte et firma.

Be styret om at alle berørte leiligheter behandles samtidig, og spør om borettslaget har avtale med et firma. En ny eier av andelen har uansett plikt til å utføre vedlikehold, reparasjon og utskifting, selv om den forrige eieren skulle ha gjort det.

Frister og krav mot selgeren

Vil du fremme krav mot selgeren, må du si fra innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde ha oppdaget forholdet. Meldingen skal si at du gjør avtalebruddet gjeldende og hva det består i. Yttergrensen er fem år etter overtakelsen. Trenger du mer hjelp til å avgjøre om det er en mangel, finner du det i Skjeggkre i nykjøpt bolig – er det en mangel?. Har selgeren hatt fast avtale med et firma, se Selger hadde fast avtale med skadedyrfirma uten å si det. Spørsmålet om hva selgeren visste, tas opp i Visste selger om skjeggkreet? Slik finner du ut av det. Og en oversikt over skadedyr generelt finner du i Skadedyr etter boligkjøp: når må selger betale?. Om hva borettslaget svarer for, står det mer i Hva har borettslaget ansvar for?.

Kort oppsummert

• Ved skjeggkre i borettslaget avgjør plasseringen og vedtektene om det er du, styret eller selgeren som har ansvar.
• Selgeren svarer bare hvis han visste om dyrene og ikke sa fra, eller opplysninger var uriktige, og du må sannsynliggjøre det.
• Borettslaget har ansvar for felles rør, ledninger og kanaler, mens andelseieren har ansvar for sin egen leilighet.
• Skjeggkre sprer seg mellom leiligheter, så be styret koordinere behandlingen med et profesjonelt firma.
• Si fra til selgeren innen rimelig tid hvis du vil kreve noe om skjeggkre i borettslaget.