Sakkyndig i retten: hvem velger, og hvem betaler?

Når retten oppnevner en sakkyndig

En sakkyndig er en fagperson som hjelper retten å forstå tekniske spørsmål, for eksempel om en byggefeil er en mangel og hva den koster å rette. Retten kan oppnevne sakkyndig når det er nødvendig for et forsvarlig faktisk grunnlag, jf. tvisteloven § 25-2. Det tas gjerne stilling til dette i planen retten legger etter tilsvaret, jf. tvisteloven § 9-4.

I boligsaker er det vanlig at tvisten dreier seg om årsak og kostnad. Da kan en sakkyndig med bygningsfaglig kompetanse være avgjørende. Du kan be retten om å oppnevne en, og i artikkelen om å kreve sakkyndig oppnevnt av retten finner du mer om hvordan du gjør det.

Hvem velger den sakkyndige

Det er retten som oppnevner. Som hovedregel oppnevnes én sakkyndig. En sakkyndig som begge parter ber om, oppnevnes hvis ikke særlige grunner taler mot, jf. tvisteloven § 25-3. Har dere en felles kandidat, kan dere altså foreslå vedkommende. Er dere uenige, avgjør retten.

Den sakkyndige gir en skriftlig erklæring, og kan innkalles til å forklare seg i retten, jf. tvisteloven § 25-5. Partene kan uttale seg om hva den sakkyndige skal svare på. Det lønner seg å tenke gjennom spørsmålene: Hva er årsaken til skaden? Hva koster det å rette den? Var dette noe en vanlig kjøper burde oppdaget? Retten formulerer det endelige mandatet.

Slik gikk det for Janne

Janne hadde kjøpt en enebolig og krevde prisavslag fordi drenering og grunnmur var mangelfull. Selgeren hevdet at feilen var vanlig slitasje. Begge hadde lagt fram hver sin rapport fra en takstmann, og rapportene sa ulikt om årsaken.

Retten oppnevnte en sakkyndig etter å ha hørt begge parter, siden rapportene ikke ga et forsvarlig grunnlag. Sakkyndig gjennomførte befaring og leverte en skriftlig erklæring. Den støttet i hovedsak Janne på årsaken, men kom til en lavere utbedringskostnad enn hun hadde krevd. Selgeren tilbød deretter et forlik basert på tallene i erklæringen, og Janne aksepterte.

Rent praktisk betyr det at du bør få et kostnadsoverslag fra den sakkyndige før du ber retten om oppnevning. Spør hva erklæringen omfatter, hvor mye tid han regner med å bruke og om befaring er med. Avtal også hva som skjer hvis arbeidet blir mer omfattende enn tenkt. En sakkyndig som først oppdager omfanget når han er i gang, kan gi en regning som ikke står i forhold til det du krever.

Vurder også hva kravet er verdt. Er tvisten liten, kan en rettsoppnevnt sakkyndig koste mer enn det du kan vinne. Da er det ofte bedre å fremlegge en egen rapport eller søke en minnelig løsning.

Hvem betaler

Den som begjærer et rettergangsskritt, dekker også utgiftene til sakkyndige, vitner og andre sideutgifter, etter rettsgebyrloven. Ber du om en rettsoppnevnt sakkyndig, er det altså du som i utgangspunktet legger ut for kostnaden. Er det retten som selv finner det nødvendig, blir det normalt saksøkeren, siden det er hun som har satt i gang saken.

Til slutt kommer sakskostnadene inn. Den som vinner saken, har som hovedregel krav på full erstatning for nødvendige kostnader fra motparten, jf. tvisteloven § 20-2. Utgifter til sakkyndige kan være en del av det. Ved delvis medhold kan kostnadene fordeles annerledes, og du kan lese mer om det i artikkelen om delvis medhold og sakskostnader. Hvem som betaler for takstrapporter du bestiller selv, er et eget spørsmål som er behandlet under hvem som betaler sakkyndig- og takstkostnadene.

Sakkyndig du velger selv

Du trenger ikke vente på retten. En part kan selv føre sakkyndige vitner, for eksempel en takstmann eller en håndverker, jf. tvisteloven § 25-6. Erklæringen fra en slik sakkyndig veies mot den motparten fører fram, og du bærer kostnaden selv.

Det kan lønne seg å skaffe en egen rapport tidlig. Den gir deg et grunnlag for kravet og kan gjøre at retten ikke ser behov for å oppnevne noen. Ulempen er at motparten kan sette fram en egen rapport, og at retten da må ta stilling til hvem som er mest overbevisende. Pilaren om boligtvist i retten forklarer hele saksgangen.

Kort oppsummert

• Retten velger sakkyndig i en boligsak, og oppnevner normalt én.
• En sakkyndig begge parter ber om, oppnevnes hvis ikke særlige grunner taler mot.
• Den som ber om oppnevningen, dekker i utgangspunktet kostnaden, og den kan bli en del av sakskostnadene.
• Du kan selv føre en sakkyndig, for eksempel en takstmann, som vitne.
• Erklæringen er skriftlig, og den sakkyndige kan bli innkalt til å forklare seg.