Jeg rakk ikke å hente pakken – kan butikken kreve returfrakt?

Hvorfor butikken kan kreve returfrakt

Når du bestiller en vare, forplikter du deg til å betale og til å ta imot den. Henter du ikke pakken, oppfyller du ikke avtalen. Forbrukerkjøpsloven § 43 sier at selgeren da kan kreve oppfyllelse, heve kjøpet, kreve erstatning og rente, eller holde tilbake sin ytelse.

Det er erstatningsreglene i § 46 som er mest aktuelle for returfrakt. Selgeren kan kreve erstatning for det tapet han lider som følge av kontraktsbrudd fra din side. Utgifter til frakt tilbake til lageret kan være et slikt tap, hvis pakken kom i retur fordi du ikke hentet den. Erstatningen utmåles etter reglene i lovens kapittel 11. Det er selgeren som må dokumentere hva kostnaden faktisk var.

Har du kjøpt matvarer eller planter og lar dem bli liggende, har du dessuten risikoen for at de forråtner (§ 14).

Hva butikken kan kreve, og hva den ikke kan kreve

Butikken kan kreve dekning av dokumenterte utgifter som er en følge av at du ikke hentet pakken, typisk returfrakt og eventuelt ny forsendelse hvis du fortsatt vil ha varen. Den kan også kreve rente hvis du ikke betaler til rett tid.

Kravet må stå i forhold til tapet. Et fast «ikke hentet»-gebyr som er høyere enn butikkens faktiske kostnad, kan stride mot at loven ikke kan fravikes til skade for forbruker (§ 3). Be derfor om oppstilling av kostnadene hvis du får et krav på et rundt beløp.

Butikken kan også velge å heve kjøpet hvis bruddet er vesentlig (§ 45) og tilbakebetale kjøpesummen minus sitt tap. Det kommer an på om det er rimelig å anse en uhentet pakke som et vesentlig brudd, og det avhenger av omstendighetene.

Når du slipper kravet

Det første unntaket er hindring utenfor din kontroll. Etter § 46 slipper du erstatning hvis du godtgjør at kontraktsbruddet skyldes stans i samferdselen eller en annen hindring du ikke med rimelighet kunne ventes å ta i betraktning eller overvinne. Plutselig sykehusinnleggelse kan være et eksempel. At du glemte det eller hadde det travelt, er ikke det.

Etter § 47 skal du dessuten gi selgeren melding om hindringen innen rimelig tid. Gjør du ikke det, kan han kreve erstattet tap som kunne vært unngått om du hadde gitt beskjed.

Det andre unntaket er at du har brukt angreretten. Angrefristen er 14 dager og begynner å løpe når du får varen i fysisk besittelse (angrerettloven § 21). Du kan melde fra at du angrer før du har fått pakken, se angre før varen er levert. Da skal butikken ta imot returen, og hovedregelen i angrerettloven § 25 er at du betaler de direkte kostnadene ved retur, med mindre butikken har påtatt seg dem eller ikke opplyste deg om at du måtte betale.

Loven er ikke tydelig på hvem som bærer kostnaden hvis du angrer og pakken sendes tilbake uten at du har åpnet den. Avklar det skriftlig med butikken, og ha angremeldingen din på e-post.

Slik svarer du på et krav om returfrakt

Svar skriftlig. Skriv om du vil ha varen eller ikke, og hvilken dato du eventuelt ønsker ny levering. Ber butikken om pengene sine, be om en oppstilling av kostnadene, og om bilag fra fraktselskapet. Har du en grunn til at du ikke kunne hente, som sykdom eller reise, forklar det og legg ved dokumentasjon.

Hvis butikken ikke gir seg, kan du klage til Forbrukertilsynet, som mekler i klager på kjøp av varer og tjenester. Betal gjerne den delen av kravet du mener er riktig, og bestrid resten. Det viser at du er seriøs.

Kort oppsummert

• Henter du ikke en pakke, har du brutt avtalen, og butikken kan kreve erstatning for dokumentert tap, blant annet returfrakt (forbrukerkjøpsloven § 46).

• Kravet må stå i forhold til butikkens faktiske kostnad. Be om oppstilling og bilag.

• Du slipper erstatning hvis hindringen var utenfor din kontroll, men du bør ha meldt fra til butikken (§ 47).

• Angrer du, begynner angrefristen først når du har fått varen. Hvem som betaler retur i det tilfellet, bør avklares skriftlig.

• Svar alltid skriftlig. Bestrider du kravet, kan Forbrukertilsynet mekle.