Hva sier loven?

Angrerettloven § 25 sier at forbrukeren bare skal betale de direkte kostnadene ved å returnere varene. Men samme bestemmelse sier at den næringsdrivende må dekke kostnadene hvis selgeren har påtatt seg å betale dem, eller ikke har opplyst forbrukeren om at forbrukeren skal betale returkostnadene.

Dette henger sammen med opplysningsplikten i § 8 første ledd bokstav i. Før avtalen inngås skal selgeren opplyse om at du må bære kostnadene ved retur hvis angreretten brukes. Hvis varen etter sin natur normalt ikke kan returneres med post, skal selgeren også opplyse om kostnadene ved retur.

Hovedregelen: du betaler direkte returfrakt

Bruker du angreretten på et vanlig nettkjøp, kan selgeren normalt kreve at du betaler porto eller returfrakt. Det gjelder typisk klær, sko, elektronikk og andre varer som kan sendes tilbake med post eller vanlig transport.

Selgeren kan derimot ikke kreve tilfeldige ekstra gebyrer bare fordi du angrer. § 25 handler om de direkte kostnadene ved retur.

Unntaket: selgeren må betale hvis informasjonen manglet

Hvis selgeren ikke informerte deg før kjøpet om at du måtte betale returen selv, skal selgeren dekke returkostnaden. Dette følger direkte av § 25.

I tillegg sier § 9 at hvis den næringsdrivende ikke har opplyst om tilleggskostnader eller andre kostnader etter § 8 første ledd bokstav e og i, skal forbrukeren ikke bære disse kostnadene.

Dette betyr at en nettbutikk ikke bør komme etterpå og si at du må betale dyr returfrakt hvis den ikke ga tydelig informasjon om dette før kjøpet.

Hva med store varer som ikke kan sendes med post?

For varer som normalt ikke kan returneres med post, må selgeren opplyse om returkostnaden før kjøpet. Dette står i § 8 første ledd bokstav i.

Dette er særlig praktisk for store møbler, hvitevarer eller annet som krever transport. Hvis du ikke fikk vite hva returen ville koste, kan selgeren få problemer med å kreve at du betaler denne kostnaden.

Praktisk eksempel

Emil kjøper en lenestol i en nettbutikk 2. mai for 8 900 kr. Frakt til Emil kostet 699 kr. På nettsiden sto det ingenting om hvem som betaler retur ved angrerett, og ordrebekreftelsen hadde heller ikke informasjon om returkostnader.

Emil angrer 8. mai. Nettbutikken svarer at retur med transportør koster 1 400 kr, og at Emil må betale dette selv.

Hvis nettbutikken ikke opplyste før kjøpet at Emil måtte betale retur, og heller ikke opplyste om kostnaden for en vare som ikke normalt kan returneres med post, taler § 8, § 9 og § 25 for at nettbutikken må dekke returkostnaden.

Må selgeren refundere opprinnelig frakt?

Når angreretten brukes, skal selgeren etter § 24 tilbakeføre alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren. Hvis du uttrykkelig valgte en annen type levering enn standardleveringen selgeren tilbød, trenger selgeren likevel ikke betale tilbake tilleggskostnaden for den dyrere leveringen.

Eksempel: Hvis standardfrakt kostet 79 kr, men du valgte ekspressfrakt til 199 kr, kan selgeren normalt begrense tilbakebetalingen av frakt til standardleveringen.

Hva kan du gjøre nå?

Sjekk nettsiden, ordrebekreftelsen og vilkårene som gjaldt da du kjøpte varen. Se om selgeren faktisk opplyste om at du måtte betale returfrakt, og om kostnaden var opplyst hvis varen ikke kunne sendes med vanlig post.

Hvis informasjonen manglet, skriv til selgeren og vis til angrerettloven § 8 første ledd bokstav i, § 9 og § 25. Be selgeren dekke returen eller sende returetikett.

Hvis selgeren avviser kravet, ta vare på skjermbilder og kontakt Forbrukerrådet for videre veiledning.