§ 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper i regnskapsloven

Paragrafen setter opp fem grunnregler som hele årsregnskapet hviler på. Den første gjelder hva en handel skal bokføres til: beløpet partene ble enige om, regnet på dagen handelen skjer (transaksjonsprinsippet). Den andre sier at en inntekt tas med i resultatet når den er tjent inn, ikke nødvendigvis når betalingen kommer (opptjeningsprinsippet). Den tredje knytter kostnader til inntekter: en utgift belastes samme periode som inntekten den var med på å skape (sammenstillingsprinsippet). Den fjerde er forsiktighetsprinsippet. Et tap som ennå ikke er gjennomført, for eksempel fordi eiendelen ikke er solgt, skal likevel vises i resultatet. Den femte gjelder sikring, altså tiltak for å redusere en risiko. Gevinst og tap på sikringen skal komme i samme periode.

Eksempel: En leverandør sender faktura i desember for en tjeneste som først leveres i januar. Etter opptjeningsprinsippet hører inntekten til januar. Sammenstillingsprinsippet gjør at utgiftene til å levere tjenesten også havner i januar. Regnskapet viser da hva som faktisk ble tjent og brukt i perioden, ikke bare når pengene beveget seg.

Loven gir noen få unntak. Små foretak kan se bort fra opptjenings- og sammenstillingsprinsippet, og fra sikringsprinsippet, når det er i tråd med god regnskapsskikk for små foretak. Enkelte regnskapspliktige som ikke drives for å tjene penger, kan avvike fra transaksjons-, opptjenings- og sammenstillingsprinsippet på tilsvarende vilkår. Hvem som er regnskapspliktig, følger av § 1-2, som blant annet nevner aksjeselskaper, stiftelser og foreninger.

Paragrafen er første trinn i kapitlet om grunnleggende prinsipper. Neste ledd i rekken er § 4-2 om beste estimat ved usikkerhet, § 4-3 om at alle inntekter og kostnader skal resultatføres, § 4-4 om ensartede prinsipper over tid, § 4-5 om fortsatt drift og § 4-6 om god regnskapsskikk. Bestemmelsene om vurdering av gjeld i § 5-13 og om regnskapsprinsipper i § 7-2 viser tilbake hit.