Hvordan teller og verdsetter jeg varelageret ved årsslutt?

Hvorfor varelageret påvirker skatten

Bare varene du har solgt, er en kostnad i året. Det som ligger igjen på hyllene 31. desember, er fortsatt en eiendel. Varekostnaden regnes derfor slik: varelageret 1. januar, pluss innkjøp i året, minus varelageret 31. desember.

Setter du varelageret for lavt, blir varekostnaden for høy og overskuddet for lavt. Neste år snur det, fordi det lave tallet blir inngående lager. Feilen flytter altså skatt mellom år, og Skatteetaten kan rette den. Setter du lageret for høyt, betaler du skatt av en fortjeneste du ikke har hatt ennå.

Slik gjør du varetelling ved årsslutt

Regelen står i bokføringsforskriften § 6-1, som utfyller bokføringsloven. Varelageret skal telles ved regnskapsårets slutt. Har du et betryggende lagerregnskap (et system som registrerer hver vare inn og ut fortløpende), kan du telle på et annet tidspunkt i året, så lenge du kan dokumentere tilgang og avgang fram til årsskiftet.

Praktisk går du fram slik:

1. Velg et tidspunkt nær 31. desember der det ikke kommer inn eller går ut varer, eller noter nøyaktig hva som kommer og går mens dere teller.
2. Bruker dere tellelister på papir, skal de være nummerert før tellingen starter.
3. Før opp hver vare med art, antall og måleenhet, for eksempel stykk, meter eller kilo.
4. Skriv dato og navn på dem som telte.
5. Ta med varer du eier som ligger andre steder, for eksempel på et eksternt lager. Varer kunden har kjøpt og fått levert, er ikke dine lenger.
6. Skill ut varer som er ødelagt eller ikke kan selges, og noter hva som er kastet.

Oversikten skal være ordentlig, ha en summeringskolonne og vise hvordan verdiene er regnet ut. Tellelister på papir skal oppbevares som en del av dokumentasjonen, men kan skannes.

Hva varene skal verdsettes til

Skatteloven § 14-5 bestemmer verdien for skatt. Varene settes til anskaffelsesverdi, det vil si det du betalte for dem. Er du mva-registrert, regnes prisen uten merverdiavgift. Lager du varene selv, gjelder tilvirkningsverdi: kostprisen for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn. Har du mange like varer kjøpt til ulik pris, regnes de først anskaffede som solgt først. Det som er igjen, får da de siste innkjøpsprisene.

For skatten tas det ikke hensyn til nedskrivning av varebeholdningen. En vare du tror du bare får solgt til halv pris, står likevel til innkjøpsprisen. Varer som er kastet eller ødelagt, er derimot ikke lenger på lager og skal ikke telles med.

I regnskapet gjelder en annen regel. Regnskapsloven § 5-2 sier at omløpsmidler, som varelager, skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Et AS skal derfor skrive ned varer som er verdt mindre enn de kostet. Da blir det en forskjell mellom regnskapet og skatten, og forskriften krever at dokumentasjonen viser både den regnskapsmessige og den skattemessige verdien. Et enkeltpersonforetak som bare har bokføringsplikt og ikke regnskapsplikt etter regnskapsloven, trenger bare å vise den skattemessige verdien.

Når du kan regne ut fra utsalgspris

I en butikk er det ofte enklere å telle med prisen som står på etiketten. Forskriften tillater det hvis du på en tilfredsstillende måte kan regne deg tilbake til anskaffelseskosten, og dokumentasjonen viser hvordan du gjorde det. Varer med ulik mva-sats, varer som selges uten mva, og varer med ulik bruttofortjeneste (forskjellen mellom salgspris og innkjøpspris) skal da vises som egne grupper.

Kort oppsummert

• Varetelling ved årsslutt gjøres per 31. desember, med mindre du har et betryggende lagerregnskap.
• Oversikten skal vise art, antall, måleenhet og verdi, være datert og vise hvem som talte.
• Skattemessig settes varene til anskaffelsesverdi uten nedskrivning, og de eldste varene regnes som solgt først.
• I regnskapet til et AS skal varer som er verdt mindre enn de kostet, skrives ned.
• Lavere lagerverdi gir høyere varekostnad og lavere overskudd det året, og omvendt året etter.