§ 14-5. Satser og beregning av tilleggsskatt

Paragrafen forteller hvor stor tilleggsskatten blir. Hovedregelen er 20 prosent av den skattemessige fordelen som er oppnådd, eller som kunne vært oppnådd. Satsen settes ned til ti prosent i to tilfeller. Det første er når de uriktige eller ufullstendige opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre tredjeparter som har opplysningsplikt. Det andre er når opplysningene gjelder selskapsmelding for deltakere i selskaper med deltakerfastsetting, som § 8-9 regulerer.

Loven har også regler om hvordan tillegget regnes ut. Formues- og inntektstillegget som gir grunn til tilleggsskatt, regnes som den øverste delen av den skattepliktiges formue og inntekt. Det betyr at tillegget kommer på toppen av det som allerede er oppgitt. Har den skattepliktige underskudd, regnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på grunnlag av det som ble holdt skjult. Det samme gjelder om den fastsatte skatten er lavere enn det den ville vært med riktig grunnlag.

Særregelen om tidfestingsfeil gjelder når en inntekt eller kostnad er ført i feil periode. Da beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved at skatten ble utsatt. Det er tidfestingsfeil når opplysningene ga en skattebesparelse som uten nye opplysninger ville ført til tilsvarende skattebyrde senere. To situasjoner er nevnt: Du har selv oppgitt grunnlaget eller unnlatt å trekke fra kostnaden i senere perioder før skattemyndighetene tok opp saken. Eller skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men du sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med senere.

Tvangsmulkt etter § 14-1 trekkes fra tilleggsskatten når tilleggsskatten gjelder unnlatt levering. Dermed betaler man ikke dobbelt for det samme forholdet. Selve vilkårene for tilleggsskatt står i § 14-3. Tilleggsskatt ilegges den som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlater å gi pliktige opplysninger, og som dermed kan oppnå skattemessige fordeler. Tilleggsskatt kan ikke ilegges når forholdet er unnskyldelig. § 14-4 lister opp flere unntak, og § 14-6 regulerer skjerpet tilleggsskatt, som bare kan ilegges i tillegg til vanlig tilleggsskatt. Eksempel: En skattepliktig utelater en inntekt. Tillegget regnes av skatten på den utelatte inntekten, og satsen er 20 prosent hvis ingen annen har gitt opplysningen.