§ 15-9. Tidfesting: hvilken termin beløpene føres i
- Dokumentasjonstidspunktet avgjør termin for noen beløp, betalingstidspunktet for andre.
- Departementet kan i særlige tilfeller vedta at betalingstidspunktet brukes.
- Departementet kan også gi forskrift om unntak fra hovedregelen.
- Hvem som må levere skattemelding, følger av skatteforvaltningsloven § 8-3.
§ 15-9. Tidfesting
Paragrafen sier i hvilken termin (avgiftsperiode) et beløp skal stå i skattemeldingen. For én gruppe beløp er det tidspunktet dokumentasjonen ble utstedt som teller. For en annen gruppe er det tidspunktet betalingen skjedde. Hvilke beløp som hører til hvilken gruppe, avgjøres av oppregningen i skatteforvaltningsloven § 8-3 første ledd, som paragrafen peker til.
Eksempel (bare roller, ikke en konkret sak): En selger gir kunden et salgsbilag i én termin, men kunden betaler først i neste termin. Hører beløpet til gruppen som følger dokumentasjonen, føres omsetningen og avgiften i meldingen for den første terminen. Hører det til gruppen som følger betalingen, flyttes det til terminen der pengene kom.
Andre ledd gir et unntak. Er det særlige forhold i saken, kan departementet ved enkeltvedtak (en avgjørelse i en konkret sak) bestemme at betalingstidspunktet skal brukes når omsetning og avgift deles opp på terminene. Tredje ledd gir departementet dessuten adgang til å fastsette unntak fra første ledd i forskrift, altså med generell virkning og ikke bare for én virksomhet.
Skatteforvaltningsloven § 8-3 handler om selve skattemeldingen for merverdiavgift. Den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, må levere melding, og meldingen skal leveres også når terminen ikke hadde noen avgiftspliktig omsetning eller uttak. Paragrafen nevner flere som må levere, blant dem mottakere av fjernleverbare tjenester (tjenester som kan leveres over avstand) og tilbydere i den forenklede registreringsordningen. Merverdiavgiftsloven § 15-9 kommer på toppen av dette og svarer på hvilken termin beløpene skal inn i.
I nabolaget står § 15-10 om dokumentasjonsplikt. Kravet er at fradrag for inngående avgift må ha et bilag som grunnlag. Tittelen på § 15-11 viser at den regulerer adgangen til å oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon. Første ledd sier at bare registrerte avgiftssubjekter og tilbydere i den forenklede ordningen kan vise avgiftsbeløp på salgsdokumenter eller opplyse om avgift i prisangivelser. Paragrafene 15-3 til 15-8 er opphevet.