Opphavsrett for bedrifter: logo, bilder, tekst og nettside

Hva opphavsretten dekker i en bedrift

Opphavsrett er retten til et åndsverk. Etter åndsverkloven § 2 er et åndsverk et litterært eller kunstnerisk verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Lovens liste nevner blant annet tekster av alle slag, fotografiske verk, tegninger og grafikk, kart og tegninger av teknisk art og datamaskinprogrammer. Det er nok til å dekke det meste en bedrift har på nettsiden: en logo, produktbilder, brosjyretekster, illustrasjoner og koden som får siden til å virke.

Opphavsretten oppstår når verket blir til. Du trenger ikke registrere noe, og det er ikke nødvendig med ©-tegn. Men kravet om at verket er originalt og individuelt betyr at ikke alt er vernet. En logo med vanlig skrift og enkle former kan falle utenfor, og det samme kan korte og rent saklige tekster, som «Åpent mandag til fredag». Ideer, navn og slagord får sjelden vern i seg selv. For slike kjennetegn er varemerkeregistrering ofte det som gir tryggest vern.

Fotografier har et eget vern. Etter åndsverkloven § 23 har den som lager et fotografisk bilde enerett til å lage eksemplar av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten, også om bildet ikke er et fotografisk verk. Et enkelt produktbilde tatt med mobil kan altså være vernet.

Hvem eier rettighetene når andre lager materialet

Hovedregelen er at opphavsretten tilhører den som skapte verket. Det er personen, ikke firmaet som bestilte eller betalte. Når en frilanser, et designbyrå eller en fotograf lager noe for bedriften din, er det de som har opphavsretten helt til de har overdratt den.

Det er derfor avtalen som avgjør hva du får. Loven har flere regler som tolker en slik avtale til fordel for den som skapte verket:

• Opphaveren anses ikke å ha overdratt mer enn avtalen klart gir uttrykk for (åndsverkloven § 67).
• Overdragelse gir ikke rett til å endre verket med mindre det er avtalt, og retten kan ikke overdras videre uten samtykke, med unntak for når den følger en forretning som selges (§ 68).
• Opphaveren har krav på rimelig vederlag fra erververen, utenfor forbrukerforhold (§ 69).

Skal du kunne endre logoen, flytte nettsiden til et annet byrå eller selge bedriften med rettighetene, må dette stå i avtalen. Skriftlig er best, siden du må kunne vise hva som er avtalt.

For ansatte er hovedregelen en annen for én type verk. Opphavsrett til dataprogram som en arbeidstaker skaper under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiveren (§ 71). Det gjelder ikke tekster, bilder og design. Loven har ingen tilsvarende regel for dem. I praksis legger man til grunn at arbeidsgiveren kan bruke det som er laget i stillingen så langt det trengs for virksomheten, men omfanget kan bli tvist, så ansettelsesavtalen bør si noe om det.

Hva opphavsretten gir, hvor lenge den varer og hva du kan bruke fritt

Opphavsretten gir enerett til å lage eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten (§ 3). Å legge et bilde på en nettside er å gjøre det tilgjengelig. Opphaveren har også rett til å bli navngitt når det er praktisk mulig, og til vern mot krenkende bruk (§ 5). Den retten kan ikke fraskrives, bortsett fra for en bruk som er avgrenset etter art og omfang.

Vernetiden er opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret (§ 11). For vanlige fotografiske bilder er den levetiden pluss 15 år, men minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget (§ 23). Et gammelt bilde er derfor ikke automatisk fritt: det avhenger av når det ble laget og om fotografen lever.

Noe kan brukes uten å spørre. Du kan sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger (§ 29). Det gir ikke en generell rett til å bruke bilder som pynt på en nettside. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak fra det offentlige er uten vern (§ 14). Et verk som varig står på offentlig sted kan avbildes, men ikke når det er hovedmotivet og gjengivelsen brukes ervervsmessig (§ 31). I tillegg kan et fotografi av en person ikke vises offentlig uten samtykke fra den avbildede, med noen unntak (§ 104).

Hva som skjer når bedriften bruker andres verk uten lov

Den som gjør inngrep i en annens rett, kan forbys å gjenta handlingen (§ 78). Retten kan gi pålegg om tiltak, for eksempel at eksemplar tilbakekalles, fjernes eller ødelegges (§ 82). Den som handler forsettlig eller uaktsomt, må betale det som er gunstigst for rettighetshaveren av rimelig vederlag og erstatning, erstatning for skaden, eller vederlag svarende til vinningen. Ved forsett eller grov uaktsomhet kan rettighetshaveren kreve det dobbelte av rimelig vederlag (§ 81).

Inngrepet kan også være straffbart. Straffen er bøter eller fengsel inntil ett år (§ 79), og inntil tre år for grovt inngrep (§ 80). Slike saker kommer ofte i gang med en faktura fra fotografen eller fra et byrå som forvalter rettigheter.

Slik sikrer bedriften seg

Disse rutinene tar lite tid og forebygger de fleste konfliktene:

• Skriv i bestillingen om rettighetene overdras eller om det bare gis bruksrett, og hvor og hvor lenge verket kan brukes.
• Avtal uttrykkelig om du har rett til å endre verket, la andre gjøre det og overdra rettigheten videre.
• Be om kildefilene, og få vite hvilke bilder, skrifttyper og kode fra andre som er brukt.
• Bruk egne bilder, bilder du har kjøpt lisens til, eller materiale du har skriftlig tillatelse til å bruke. Spar kvitteringen og lisensvilkårene.
• Ha skriftlig avtale med ansatte om rettigheter til alt annet enn dataprogram.

Mer om enkelte av disse spørsmålene finner du i logo laget av frilanser, nettside fra byrå og eierskap og faktura for bilde fra nettet.

Kort oppsummert

• Opphavsrett til logo, bilder, tekst og nettside oppstår automatisk hos den som skaper verket, hvis det er originalt og individuelt.
• Bedriften eier bare det den har fått overdratt, og avtalen tolkes snevert: endring og videreoverdragelse må avtales.
• Dataprogram skapt av ansatte i jobben går over til arbeidsgiveren. For tekster og bilder må det avtales.
• Du kan sitere i samsvar med god skikk, men et bilde fra nettet er ikke fritt for bruk.
• Bruk uten samtykke kan gi forbud, vederlag, erstatning og straff.