§ 69. Rett til rimelig vederlag ved overdragelse
- Overdrar du opphavsrett utenfor forbrukerforhold, har du krav på rimelig vederlag fra erververen.
- Vederlaget vurderes ut fra rettighetene som overdras, bransjepraksis, forhandlingsstyrke og formålet med bruken.
- Ved kommersiell bruk teller også den sannsynlige verdien av overdragelsen.
- Regelen kan ikke avtales bort til din ulempe som opphaver.
§ 69. Rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett
§ 69 gir opphavere en rett til rimelig vederlag når de overdrar retten til å bruke et åndsverk, forutsatt at overdragelsen skjer utenfor forbrukerforhold – altså typisk når en profesjonell aktør kjøper rettigheter av en forfatter, komponist eller annen skaper. Bestemmelsen er ufravikelig: den kan ikke avtales bort til skade for opphaveren, uansett hva partene ellers måtte bli enige om.
Hva som er et rimelig vederlag i det enkelte tilfellet, avgjøres ut fra flere momenter samlet: hvilke rettigheter som faktisk overdras, hva som er vanlig praksis på det aktuelle området, og de konkrete forholdene rundt avtalen – herunder hvor sterk forhandlingsposisjon hver av partene hadde, og hva bruken var ment å tjene til. Skal verket brukes i næringsvirksomhet, skal det i tillegg legges vekt på den sannsynlige verdien overdragelsen har for erververen. Som hovedregel vurderes alt dette ut fra situasjonen slik den var da avtalen ble inngått, men gjelder overdragelsen utleie av film eller lydopptak, kan det også ses hen til hvordan bruken har utviklet seg i ettertid.
Paragrafen bygger videre på § 67, som gir hovedregelen om at opphaveren kan overdra retten til å råde over verket. § 70 utfyller vederlagsretten med en rett til avregning og innsyn i erververens regnskap når betalingen avhenger av salg eller omsetning. Reglene om filminnspilling i § 72, fremføring og overføring i § 73, forlagsavtaler i § 74 og arv i § 75 gjelder alle overdragelser der vederlagsspørsmålet i § 69 kan komme inn i bildet.