§ 104. Retten til å bestemme over eget bilde

§ 104 gir alle et personlig vern mot at fotografier av dem selv blir vist offentlig uten samtykke. Utgangspunktet er at et fotografi som viser en identifiserbar person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten at personen har sagt seg enig. Loven gjør likevel unntak i flere situasjoner: når bildet har aktuell og allmenn interesse, når personen bare er en mindre del av et bilde med et annet hovedmotiv, når bildet viser forsamlinger eller folketog i friluft, når fotografen bruker bildet som reklame for egen virksomhet og den avbildede ikke har protestert, eller når bildet brukes slik loven ellers tillater etter dokumentinnsyn eller i biografisk fremstilling.

Vernet er tidsbegrenset: det varer så lenge den avbildede lever, og i 15 år etter dødsåret.

§ 105 bygger videre på § 104 for bestilte portretter, der opphaveren ikke kan bruke bildet uten bestillerens samtykke. § 106 til § 108 gir andre vernebestemmelser i samme kapittel, blant annet mot forveksling med andre verk og mot krenkende bruk selv etter at vernetiden er utløpt. Loven viser dessuten til at § 104 må leses sammen med § 33 om dokumentinnsyn, som blant annet åpner for bruk av bilder i forbindelse med politiets etterforskning eller rettslig saksbehandling, og § 37 om gjengivelse av fotografisk verk i kritiske, vitenskapelige og biografiske fremstillinger.