§ 3. Opphavsrettens innhold
- Opphavsretten gir enerett til å lage eksemplar av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.
- Å gjøre verket tilgjengelig omfatter blant annet salg, utleie, visning, fremføring og overføring, som kringkasting eller nettilgang.
- Strømming fra en åpenbart ulovlig kilde rammes også, men vederlag og erstatning krever forsett.
- Eneretten gjelder også oversatte, bearbeidede eller endrede versjoner av verket.
§ 3. Opphavsrettens innhold
- fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken måte og i hvilken form dette skjer
- gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.
- eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten
- eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler
- verket fremføres offentlig
- verket overføres til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Paragrafen er kjernen i opphavsretten: den gir skaperen av et åndsverk en enerett til å bestemme over bruken av det. Eneretten består av to hovedelementer – retten til å lage eksemplar av verket, midlertidig eller varig og uansett metode, og retten til å bestemme om og hvordan verket gjøres tilgjengelig for andre. Loven regner opp typiske måter å gjøre et verk tilgjengelig på, blant annet salg, utleie og utlån av eksemplar, offentlig visning uten tekniske hjelpemidler, offentlig fremføring, og overføring til allmennheten – som når verket kringkastes eller legges ut slik at hver enkelt selv velger tid og sted for å ta del i det.
I praksis rammer paragrafen også den som strømmer fra en åpenbart ulovlig kilde på nettet, dersom bruken i vesentlig grad er egnet til å skade opphaverens økonomiske interesser. Denne delen av bestemmelsen er likevel snevrere enn resten: vederlag og erstatning kan bare kreves når overtredelsen er forsettlig, altså bevisst. Eneretten gjelder for øvrig ikke bare verket slik det opprinnelig ble skapt, men også i oversatt, bearbeidet eller endret form, og selv om det overføres til en annen kunstart eller teknikk enn originalen.
Eneretten etter paragrafen her har egne grenser og følger. Fremstilling av visse midlertidige eksemplar som bare er et nødvendig, forbigående ledd i en teknisk prosess, faller utenfor eneretten (§ 4). Ved siden av den økonomiske eneretten har opphaveren også ideelle rettigheter til navngivelse og vern mot krenkende bruk (§ 5). Brytes eneretten, kan den som rammes kreve vederlag og erstatning etter reglene i § 81, som blant annet lar retten velge det gunstigste beregningsgrunnlaget for den forurettede.
Paragrafen er dessuten selve fundamentet som flere andre bestemmelser i loven bygger videre på eller viser til, blant annet reglene om straff for inngrep i opphavsretten (§ 79), straff for grovt inngrep (§ 80), og opphaverens rett til å få tilgang til eksemplar i andres besittelse (§ 110).