§ 67. Overdragelse av opphavsrett: hovedregelen

§ 67 slår fast at en opphaver kan overdra retten til å bestemme over åndsverket sitt, helt eller delvis, men bare innenfor rammen av § 5. Den paragrafen verner opphaverens ideelle rettigheter – retten til å bli navngitt og til vern mot krenkende bruk – og disse rettighetene kan aldri overdras fullt ut, bare fravikes i et begrenset omfang.

I praksis betyr regelen at avtaler om overdragelse tolkes restriktivt til fordel for opphaveren: erververen får bare det avtalen klart og utvetydig sier, og opphaveren beholder resten av rettighetene. Selger noen et eksemplar av et verk – for eksempel et maleri eller et manuskript – følger ikke opphavsretten automatisk med, selv om det gjelder originalen. Omvendt: overdras selve opphavsretten, betyr ikke det at kjøperen samtidig får eiendomsretten til det fysiske manuskriptet eller eksemplaret som ble levert i forbindelse med avtalen. De to tingene – eiendomsrett til gjenstanden og opphavsrett til innholdet – må altså holdes fra hverandre.

Paragrafen er den generelle rammen for hele kapitlet om opphavsrettens overgang. § 68 bygger videre på den ved å slå fast at en overdragelse ikke i seg selv gir rett til å endre verket eller til å overdra retten videre. § 69 gir opphaveren krav på rimelig vederlag ved overdragelser utenfor forbrukerforhold, mens §§ 70 og 72 til 75 regulerer mer spesifikke sider ved overdragelser, som avregning, filminnspilling, fremføringsrettigheter, forlagsavtaler og arv.