Kan jeg nektes å konkurrere fordi jeg sitter i rullestol?
Ikke bare fordi du sitter i rullestol. Å nekte deg å delta er forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse, og lovlig bare hvis arrangøren har et saklig formål, nektingen er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Sikkerhet og rettferdig konkurranse kan være saklige formål, men arrangøren må først vurdere om deltakelsen kan tilrettelegges. Er problemet at lokalene er utilgjengelige, kan reglene om universell utforming i § 17 gjelde.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ulike problemer i loven
Når en rullestolbruker nektes å konkurrere, kan problemet være av to slag. Det første er at arrangøren sier nei til deg som person, uavhengig av hvordan arenaen ser ut. Det andre er at arenaen eller løypa er bygget slik at du ikke kommer deg inn eller frem.
Det første rammes av forbudet mot direkte forskjellsbehandling i § 7: en person behandles dårligere enn andre på grunn av et forhold som nevnt i § 6, der funksjonsnedsettelse står på listen. Det andre er et spørsmål om fysisk tilrettelegging, som loven regulerer særskilt. Etter § 12 regnes brudd på universell utforming som diskriminering, og diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, reguleres uttømmende i §§ 17 til 23.
Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og det finnes ikke noe generelt unntak for idrett.
Når en nekting kan være lovlig
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 9).
To formål er aktuelle. Det ene er sikkerhet, for eksempel i en løype med bratte partier der deltakere uten mulighet til å holde følge kan komme til skade eller hindre andre. Det andre er at konkurransen skal være rettferdig. Mange idretter deler deltakere i klasser fordi utstyr og funksjon påvirker prestasjonen. Å plassere en deltaker i en annen klasse er noe annet enn å avvise henne.
Nødvendigheten er sentral. Før arrangøren sier nei, må hun spørre om deltakelse kan tilrettelegges: egen start, egen klasse, en annen rute eller ledsager. Finnes det et mildere middel, er et rent avslag vanskelig å forsvare.
Forholdsmessigheten veier hva nektelsen betyr for deg. Blir du utestengt fra et helt løpsprogram, er det mer inngripende enn å bli flyttet til en annen klasse.
Hvilke regler som gjelder i den enkelte idrett, står i idrettens egne regelverk. Det går denne artikkelen ikke inn på.
Når arenaen er problemet
Har du fått nei fordi hallen, banen eller løypa ikke er tilgjengelig, er det § 17 som kommer inn. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Det betyr utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at funksjonene kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Plikten gjelder ikke når den innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, om funksjonene er av offentlig art, kostnadene, virksomhetens ressurser, sikkerhetshensyn og vernehensyn. Plikten anses som oppfylt hvis virksomheten oppfyller krav til universell utforming i annen lov eller forskrift.
Om en bestemt idrettsarena eller et arrangement er omfattet av § 17, avhenger av om det er en virksomhet rettet mot allmennheten. Det må vurderes i hvert tilfelle.
Tobias og sommerrittet
Tobias, 29, sitter i rullestol og trener hver uke på håndsykkel. Han melder seg på et sommerritt på 25 kilometer langs en landevei. Arrangøren svarer: «Vi har ikke anledning til å la rullestolbrukere delta av sikkerhetshensyn.»
Svaret begrunnes med sikkerhet, men arrangøren har ikke sagt hva faren er. Ruta går på en vanlig vei som også brukes av andre deltakere. Arrangøren har ikke vurdert om Tobias kan starte i en egen gruppe eller få en ledsager på sykkel. Slik saken står, har arrangøren ikke vist at nektelsen er nødvendig.
Hadde ruta derimot inneholdt en smal grusti med trapper som Tobias ikke kunne komme seg gjennom, kunne arrangøren påpeke at deltakelse ikke lar seg gjennomføre, og da ville forholdet til § 9 sett annerledes ut.
Slik ber du arrangøren begrunne avslaget
Be om avslaget skriftlig og be om begrunnelse. Spør konkret hvilke tiltak arrangøren har vurdert. Etter § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd når det er omstendigheter som gir grunn til å tro det, og arrangøren ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad. Nemnda kan avvise saker eldre enn tre år. Den kan gi oppreisning bare i arbeidsforhold og erstatning bare når alle er enige i en enkel sak. Vil du kreve penger for krenkelsen, må du til domstolene, som forklart i Diskrimineringsnemnda eller domstol. Om avslag på individuell tilrettelegging, se avslag på tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse.
Kort oppsummert
- Å nekte deg å konkurrere fordi du sitter i rullestol er forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse.
- Nektelsen er lovlig bare hvis den har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende (§ 9).
- Arrangøren må først vurdere om du kan delta med tilrettelegging, for eksempel egen klasse eller start.
- Utilgjengelige lokaler hører inn under universell utforming i § 17 og reglene i § 12.
- Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.