§ 2. Lovens saklige virkeområde

Paragrafen sier hvilke livsområder loven dekker. Hovedregelen er vid: reglene gjelder overalt i samfunnet, ikke bare i arbeidslivet. Det er ett unntak for alder. I tillegg kan departementet gi forskrifter (utfyllende regler) for arbeidstakere som er sendt til et annet land.

Unntaket i andre ledd gjelder alder. Diskriminering på grunn av alder er dekket av egne kapitler i arbeidsmiljøloven (kapittel 13) og skipsarbeidsloven (kapittel 10). Der er det de lovene som gjelder, ikke likestillings- og diskrimineringsloven. Unntaket er smalt: det gjelder bare alder, og bare i forhold som de nevnte kapitlene regulerer. For andre grunnlag, som kjønn eller funksjonsnedsettelse, gjelder loven også i arbeidsforhold.

Tredje ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om hvordan loven skal gjelde for utsendte arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven § 1-7 forklarer at en utsendt arbeidstaker er noen som for en begrenset tid arbeider i et annet land enn der arbeidsforholdet vanligvis hører hjemme. Det omfatter blant annet utenlandske virksomheter som sender ansatte til Norge for å levere en tjeneste, og norske virksomheter som sender ansatte til et annet EØS-land i forbindelse med tjenesteyting. Vikarbyråer som sender arbeidstakere til Norge er også med.

Paragrafen må leses sammen med naboene i kapittel 1. Paragraf 1 sier at formålet er å fremme likestilling og hindre diskriminering på mange grunnlag, blant annet kjønn, etnisitet og alder. Paragraf 3 dekker det geografiske virkeområdet: hele riket, også Svalbard og Jan Mayen, installasjoner på kontinentalsokkelen og norske skip og luftfartøyer. Paragraf 4 fastslår at reglene ikke kan avtales bort. Paragraf 5 gjør FNs rasediskrimineringskonvensjon til norsk lov. Sammen med § 2 danner de rammen for hvor og for hvem loven gjelder.

Eksempel: en utenlandsk virksomhet sender en arbeidstaker til Norge for å utføre et oppdrag. Om og hvordan loven gjelder for den ansatte, kan departementet regulere i forskrift.